Sanntidsinformasjon (kollektivtrafikk)
Sanntidsinformasjon er innen kollektivtrafikken et system som beregner et transportmiddels ankomst til eller avgangstid fra et stoppested, basert på informasjon om hvor kjøretøyet befinner seg på det aktuelle tidspunktet. Sanntidsinformasjon kan også inneholde annen informasjon om avgangen.
Innhenting av sanntidsinformasjon
[rediger | rediger kilde]Sanntidsinformasjon hentes inn på tre måter:
- Fra blokker i sporsystemet som benyttes til signalering. Dette gjelder særlig system med mye tunneler som T-bane og tog
- Basert på data fra GPS og odometer som overføres til sanntidssystemet via mobilnettet. Dette er vanlig for buss, båtruter og trikk
- Mekaniske system som viser lokalitet basert på hvor mange meter kabel som er benyttet. Dette finnes for Fløibanen og Gaustabanen
Blokksystem kan være fra 300 meter til flere kilometer. For buss og trikk sendes oppdatert posisjon ved gitte intervall, for eksempel når en har kjørt X meter eller dørene åpnes. For båt vil en måtte definere linjer som passeres siden en båtrute vil variere etter værforhold. Informasjonen samles i en sentralenhet som mottar alle endringer og som viser kjøretøyenes posisjon på et kart.
Innholdet i sanntidsinformasjon
[rediger | rediger kilde]Informasjonen om en avgang kan inneholde mer enn ny estimert ankomst og avgangsinformasjon, som
- Antall vogner eller sett for T-bane og tog
- Retningen på toget, hvilket førerrom går først
- Lavgulv eller høyt gulv
- Fasiliteter i den enkelte vogn, som rullestol eller 1. klasse
- Informasjon fra automatisk passasjertelling om hvor full vognen er
- Stengte vogner eller sett
- Avviksinformasjon om avgangen, som ekstra stoppested eller erstattningstrafikk
- Kjøretøyets nåværende posisjon eller at det ikke har startet fra utgangspunktet
- Faktisk ankomst og avgangsinformasjon til bruk i punktlighetsstatistikk
Prognoser
[rediger | rediger kilde]Språkvask: Dette avsnittet bør omformuleres i en mer leservennlig og tilgjengelig stil. |
Ut fra oppdateringer om kjøretøys siste passerte blokk eller posisjon utarbeides det en prognose for ankomst og aller helst avgang fra alle videre stoppested på ruten. Alle sanntidssystem er avhengig av en ruteplan som sier noe om antall minutter det tar å kjøre mellom to stoppested eller brygger. Nøyaktigheten i prognosen er avhengig av hvor presis antatt kjøretid er i forhold til faktisk kjøretid. Hvis det tar lenger tid å kjøre mellom to stoppested enn det som ligger i ruteplan vil heller ikke sanntidsprognosen bli korrekt. Det største problemet er å lage en prognose som har stått stille i X minutter hvor en ikke har noen data om når det gjelder å starte igjen. Trafikanten/Ruter har funksjonalitet for å vise "Kø" når kjøretøyet har stått stille i X minutter mens Jernbaneverket viser togets posisjon på nye anvisere når toget er mer enn 3 min og 59 sekunder forsinket.
Når kjøretøyet og særlig toget beveger seg i jevn fart er det enklere å utarbeide automatiske prognoser. Jernbaneverkets system fjerner da all reguleringstid på stasjoner da toget vil sløyfe alle opphold på stasjoner når det er forsinket. I tillegg opereres det, men en innkjøringsprognose, en vil kunne klare å kjøre inn ca 10 prosent i forhold til rutetabellen.
Sanntidssystem i Norge
[rediger | rediger kilde]Skinnegående trafikk
[rediger | rediger kilde]- Togtrafikk: Jernbaneverkets system basert på data fra ATC-systemet levert av LPT
- Oslo: T-banen i Oslo levert av tyske INIT
- Sør-Trøndelag: Gråkallbanen
- Hordaland: Bybanen i Bergen, levert av Thales
Båttrafikk
[rediger | rediger kilde]- Buskerud, Oslo og Akershus: Ruters system for båter på Oslofjorden levert av INIT
- Møre og Romsdal: Båtruter levert av Oddstøl
Busstrafikk
[rediger | rediger kilde]- Agder, Kristiansand: Agder Kollektivtrafikk bruker ITS4Mobility levert av Consat AB
- Buskerud, Oslo og Akershus: Ruters system Sanntidsinformasjonsystem (SIS) driftsansvarlig Trafikanten. Leverandør er INIT
- Østfold: Østfold kollektivtrafikk, sanntid på alle busser levert av Fara[1]. Kan vises i Entur
- Sør-Trøndelag: AtB systems er levert av Swarco[2]
- Møre og Romsdal: Kystekspressen Kristiansund-Trondheim
- Hedmark: Hedmark Trafikk har et system basert på billettmaskiner levert av Fara.
- Oppland: Opplandstrafikk har et system basert på billettmaskiner levert av Fara.
- Rogaland: Kolumbus har et system levert av Swarco
- Hordaland: Skyss, sanntid under innføring i bergensområdet, system levert av Consat
- Troms: Troms Fylkestrafikk,Har et system basert på sanntid og billettmaskiner fra Fara.[trenger referanse]
Visning av sanntidsinformasjon
[rediger | rediger kilde]Anvisere for tog
[rediger | rediger kilde]-
Sliten anviser med fastbrent tekst på Værnes stasjon
-
Blekkanviser som visers buss for tog som tekstmelding
-
Visning av forsinket avgang til Lillestrøm med melding om hvilket meldepunkt som er sist passert
-
Et trevogns 69-sett vises som forsinket.
Jernbaneverkets skjermer over spor kalles anvisere og finnes i flere generasjoner:
- Katodestrålerør er fortsatt i bruk på noen få stasjoner, et eksempel er Værnes stasjon
- Blekkanvisere som kun kan vise tekst
- LCD-anvisere som kan vise grafikk
Anvisere på Oslo S og Nationaltheatret er av siste generasjon og her vises også:
- Togsammensetning fra Flytoget og NSB for togsett, men ikke for lokomotiv og vogner
- Togets posisjon ved mer enn 3.59 minutters forsinkelse
- Ny avgangs- og ankomsttid på rød bakgrunn ved mer enn 3.59 minutters forsinkelse
Fra juni 2013 utvides denne visningen til alle 46 stasjoner som har LCD-anvisere over spor. NSB og NSB Gjøvikbanen leverer togsammensetning i sanntid basert på føreres pålogging i GSM-R mens Flytoget leverer togsammensetning basert på manuell innlegging i Jernbaneverkets sanntidssystem.
Jernbaneverkets system har vært testet på Nationaltheatret stasjon med flere forskjellige visninger. På Nationaltheatret spor 1 og 2 har en benytte sektormerking A-E hengende fra taket satt opp i et tidligere prosjekt mens en på spor 3 og 4 har testet 30 meters sektorer i plattformen:
-
Sektormerking sett inne fra et NSB 72-sett.
-
Sektormerking spor 4
-
Sektormerking med 1 meters mellomrom spor 4
LED-skilt
[rediger | rediger kilde]Informasjonen vises vanligvis på skjermer på de mest trafikkerte stoppestedene.
Websider
[rediger | rediger kilde]Trafikanten var den første til å lansere sanntid på websider etter at sanntidssystemet for buss og trikk ble innført i 2004. Sanntid er nå tilgjengelig via en rekke websider, de mest dekkende er:
- Ruters websider gir avgangstid fra stoppested for tog i østlandsområdet, buss i Akershus, Buskerud, Hedmark, Oppland, Oslo, trikk og T-bane i Oslo og Akershus samt for båt i Buskerud, Akershus og Oslo. Informasjonen gis som klokkeslett og nedtelling og viser ikke hvor mange forsinket avgangen er: http://ruter.no og https://web.archive.org/web/20130413184020/http://m.ruter.no/
- Jernbaneverkets websider med estimat for alle stasjoner og holdeplasser underveis http://www.jernbaneverket.no og https://web.archive.org/web/20130423051140/http://m.jernbaneverket.no/
Mobilapplikasjoner
[rediger | rediger kilde]I Oslo er denne informasjonen i tillegg tilgjengelig på SMS, WAP, via en mobilapplikasjoner til iPhone og Android samt via Trafikantens nettsider.
Standarder
[rediger | rediger kilde]I Norge brukes Service Interface for Real Time Information som standard for utveksling av sanntidsdata. Følgende delstandarder er bruk:
- Jernbanverket tilbyr SIRI Production Timetable (ET) og Estimated Timetable (ET). PT overføres hver natt og gir planlagt produksjon for 1-3 dager mens ET inneholder forsinkelser/endringer i forhold til PT. Trafikanten/Ruter bygger Stop Monitoring (SM) basert på PT og ET.
- De fleste andre system tilbyr bare Stop Monitoring (SM) som er det en benytter i skjermer på stoppesteder for å vise alle avganger i alle retninger.
Åpne Data
[rediger | rediger kilde]- Jernbaneverket tilbyr åpne data basert på SIRI-standarden basert på det til en hver tid oppdatert informasjon om alle tog i deres datasystemer[3]
- Trafikanten/Ruter tilbyr åpne data basert på SIRI ET/JSON
- Norsk Reiseinformasjon tilbyr reiseplanleggerdata som webservice[4]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ «Sanntid - Østfold kollektivtrafikk». Arkivert fra originalen 29. januar 2018. Besøkt 28.1.2018. «Sanntid for buss og ferger i Østfold»
- ^ «Sanntidsinformasjon og signalprioritering til Sør-Trøndelag i 2010». Arkivert fra originalen 26. mars 2012. Besøkt 7. mai 2013.
- ^ Informasjon om åpne data fra Jernbanverket Arkivert 30. april 2013 hos Wayback Machine.
- ^ «Åpne data fra nasjonal rutedatabase». Arkivert fra originalen 24. april 2013. Besøkt 7. mai 2013.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- bent.flyen.no: oversikt over sanntidssystem i Norge[død lenke]
- next.kolumbus.no blogg om sanntidsprosjektet i Rogaland
- labs.trafikanten med informasjon om åpne data og teknisk informasjon om sanntid i Norge
- travelhack.no har en rekke artikler om sanntidssystem i Norge
- Ruters side om sanntidssystemet i Oslo og Akershus
- Statens vegvesens side om sanntidsinformasjon i trafikken[død lenke]
- bent.flyen.no: "Realtime Now" webside med bilder fra de fleste sanntidssystem i Norge Arkivert 6. mars 2016 hos Wayback Machine.