Sankt Maria kirke (Helsingborg)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Sankt Maria kirke
Helsingborg Sankta Maria kyrka 2.jpg
Vestparti med inngangsportal
Område Helsingborg kommune
Plassering Helsingborg
Bispedømme Lund erkebispedømme
Byggeår 13–1400-tallet
Endringer1800-tallet
Kirkegårdflyttet i 1816
Arkitektur
Periode romansk, gotisk
Byggematerialetegl
Beliggenhet

Sankt Maria kirke
56°2′47″N 12°41′47″E
Sankt Maria kirke (Helsingborg) på Commons
Mariakirkens interiør med lysekroner og prekestol

Sankt Maria kirke (tidligere Vor Frue kirke) er en middelalderkirke beliggende på Mariatorget i Helsingborg, Sverige.

Bygningen[rediger | rediger kilde]

Kirken er opprinnelig oppført i romansk stil og til dels bygget på fundamentet av en kirke fra 1100-tallet. Den ble senere ombygget til gotisk stil og stod ferdig omkring 1450, mens tårnet først kom til på 1500-tallet. Kirken er bygget som en treskipet basilika med hovedskip adskilt av spissbuearkader mot to sideskip som fortsetter inn i koromgangen med et femsidet kor. Midterskipet er dog ikke så høyt at det har gitt plass til vinduer over sideskipenes tak.

Mot slutten av middelalderen bygdes et sakristi mot nord og et våpenhus ved den søndre inngangen. Begge tilbygningene ble revet i 1843, mens sakristiet gjenoppstod på samme sted i 1953. Kirken er bygget av teglsten med enkelte sandstenskvadre i koromganges murverk og i den vestlige delen av kirken. Hele kirken har hvelvet tak. Orienteringen er som normalt ikke mot øst-vest men i stedet vendt mot østnordøst.[1]

Inventar[rediger | rediger kilde]

  • Kalkmalerier. I middelalderen var kirken utsmykket med kalkmalerier av Helsingborgsmesteren, som formentlig også har dekorert den nærliggende Brunnby kirke.[2] Av disse gjenstår fragmenter i koromgangen forestillende tre helgengestalter. To av figurene kan med hjelp av språkbånd identifiseres som Skt. Magnus og Skt. Brandarus. I 1500-tallet tilkom nye kalkmalerier i form av våpenskjold, deriblant to kongelige. I 1739 ble kirken hvitkalket, mens pusset i 1898 ble banket ned.[3]
  • Epitafier og gravminner. Foruten fragmenter av kalkmalerier ses i koromgangen en piscina, hvor kalken og nattverdens ingredienser ble skylt og det hellige vann ble ledt ned under kirkegulvet. Her finnes også en del epitafier og gravsten. På koromgangens nordvegg ses et lite epitafium fra 1576 til minne om Tycho Brahes tre år gamle datter Kirsten. Det består av en kalkstensplate med en innfelt kartouche av bronse. Teksten er på latin, nederst til venstre ses avbildet et barn med en blomst, nederst til høyre Døden.
  • I skipets vestende ses en gravsten omgitt av anevåpen for Tycho Brahes onkel Steen Clausen Bille og hans hustru Kristine Lindenow. På nordveggen tett ved ses et epitafium med anevåpen over de samme personer samt et par minner om tyske offiserer som tjente i Syvårskrigen.
  • Altertavlen. Fløyaltertavlen er et nordtysk arbeide fra omkring 1450. I åpen stand ses forgyldte figurrelieffer med scener fra Jesus og Marias liv. I det øverste rammeverket ses de tre skandinaviske riksvåpen samt ett for unionskongen Christian I og et annet for høvedsmann på Helsingsborg slott Joachim Flemming.[1] Når fløyene lukkes på langfredag ses på yttersidene malerier av apostler og helgener. I påsketiden kan fløyene åpnes således at seksten malerier som viser Jesu liv fra inntoget i Jerusalem til Himmelfarten kommer til syne.[3] Kirkens krusifiks som hviler på tverrbjelken mellom koret og skipet, er fra middelalderen.
  • Døpefonten er av gotlandsk sandsten og fremstillet på 1300-tallet. Dåpsfatet i bronse er fra 1600-tallet.
  • Orgel. I motsatt side av døpefonten stod det gamle kirkeorgel som Dietrich Buxtehude spilte på da han var organist i forsamlingen. I 1849 ble det solgt på auksjon til Torrlösa kirke hvor det i dag står. Det nye kororgel er et resultat av samarbeidet mellom orgelbyggerne Robert Gustavsson og Mads Kjersgaard.[1]
  • Prekestolen i renessanse– eller Christian IV-stil, kom til i begynnelsen av 1600-tallet. Den ble tilvirket av Statius Otto og viser et antall scener fra Bibelen. Prekestolsoppgangens dør og paneler er rikt dekorerte. Over døren ses årstallet 1615.

Galleri[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c Eriksson, Torkel (2000). Sankta Maria Kyrka i Helsingborg. Helsingborg. ISBN 91-630-9812-1. 
  2. ^ «Helsingborgsmästaren». stadslexikon.helsingborg.se. Besøkt 12. juli 2017. 
  3. ^ a b Peter Bondesen. «Helsingborg Sankt Maria kirke». nordenskirker.dk. Besøkt 12. juli 2017.