Skøelv
Skøelv er den nest største bygda i Sørreisa kommune i Troms og et tettsted. Tettstedet ligger fire kilometer vest for kommunesentret, ved Skøelvas utløp i Reisafjorden. Stedet hadde 305 innbyggere 1. januar 2023[1]. Stedet har egen barnehage, småskole (1.-4. klasse) og idrettslag. Her ligger dessuten Skøelv kapell. Skøelv er sammenvokst med nabobygda Bakkejord i øst. Det er dessuten bebyggelse et godt stykke innover i Skøelvdalen. Innbefattet de nærliggende grendene Bakkejord, Skøelvdal og Smørsgård har Skøelv i overkant av 500 innbyggere.
Skøelv er et viktig knutepunkt i kommunen. Fylkesvei 84, med endepunkt i Sørreisa i øst, går gjennom bygda og fortsetter sørvestover gjennom Skøelvdalen til Salangen. I sentrum av bygda svinger Fv211 av fra fylkesvei 84, og følger Solbergfjorden vestover mot Espenes og Brøstadbotn i Dyrøy.
Etymologi[rediger | rediger kilde]
Gården Reisu i sudra bothnenom har fått navn etter elva med samme navn. Elvenavnet Reisa betegner ei elv som på kort tid får stor vannføring og dermed ofte gjør stor skade i flomtiden. Navnet har sin rot i det gammelnorske ordet risa, som betyr å reise eller stige. Mye tyder på at denne gården er den samme som i 1567 har navnet Skadelffuinn, senere skrevet Schodelffen og Skøelv. Etter svartedauden har sannsynligvis elvenavnet Reisa gått over til å bli navn på fjorden. Det grunne partiet av fjorden fikk navnet Grunnreisa. Bygda rundt fjorden fikk også navnet Reisa. Prefikset Sør- kom til senere for å skille denne bygda fra bygda med sammen navn lenger nord, som fikk navnet Nordreisa.[2]
Grunnkretser[rediger | rediger kilde]
Det er fire grunnkretser i Skøelvområdet, og grensene til alle disse møtes i sentrum av bygda:
- Øvre Bakkejord (47,6 km²) utgjør den sørøstlige delen av bygda, langs Skøelvas østside, men innbefatter også et større område, blant annet Skardalen og noen av fjella innenfor.
- Skøelvdal (12,45 km²) strekker seg sørover langs fylkesvei 84, på Skøelvas vestside.
- Smørsgård (14,15 km²) ligger i vest, langs Solbergfjorden, og strekker seg fram til kommunegrensa mot Dyrøy. Langs Fv211 ligger Bjørgatunnelen. Til grunnkretsen tilhører noen få boliger i selve Skøelv, like ved fylkesveikrysset, mens mesteparten av innbyggerne bor i den mindre nabobygda som bærer grunnkretsens navn og ligger ved Reisafjordens utløp i Solbergfjorden.
- Nedre Bakkejord (3,28 km²) strekker seg østover langs Reisfjorden, innover mot Sørreisa, og omfatter i hovedsak bygda Bakkejord, men også boligfeltet Solmoen i Skøelv.
Alle grunnkretsene tilhører delområdet Sørreisa sør.
Innbyggertall i grunnkretsene:
| 2000 | 2005 | 2010 | 2015 | |
|---|---|---|---|---|
| Øvre Bakkejord | 118 | 120 | 120 | 102 |
| Skøelvdal | 100 | 86 | 83 | 76 |
| Smørsgård | 136 | 138 | 127 | 134 |
| Nedre Bakkejord | 202 | 184 | 200 | 220 |
| Totalt: | 556 | 528 | 530 | 532 |
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ «Tettsteders befolkning og areal». Statistisk sentralbyrå. 12. desember 2023. Besøkt 12. desember 2023.
- ^ Svein Hansen (1994). Sørreisa bygdebok: Gård og slekt (norsk). I. Finnsnes: Sørreisa kommune. s. 18. ISBN 82-993257-1-4.