Sörla þáttr

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Se også Sörla þáttr eða Heðins saga ok Högna, en tekst fra Flateyarbok om gudinnen Frøya

Sǫrla þáttr («Tåtten om Sòrle») eller Sǫrla þáttr (Brodd-Helgasonar) er en tått, en kort islendingesaga fra ca 1250/1260.[1] Historien foregår på Nordøst-Island ca 990-1066 og tåtten er en av tre tætter som er redigert inn i «C-versjonshåndskriftet» av Ljósvetninga saga. De to andre er Vöðu-Brands þáttr og Ófeigs þáttr.[2] Tåtten «synes at være sént utformet.»[3], og skildrer en kjærlighetshistorie med forviklinger: Tordis, som er datter av sagaens kraftsentrum, Gudmund Øyolvsson den mektige, elsker Sørle, sønn av Brodd-Helge, men Gudmund vil ikke vite av den vordende svigersønnen. Historien ender imidlertid lykkelig med at de to får hverandre. Tåtten «var oprindelig en selvstændig þáttr men er nu integreret i Ljósvetninga saga.»[4]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ snerpa.is, islandsk fulltekst
  2. ^ Jónas Kristjánsson. Eddas and sagas, Iceland's Medieval Literature. Translated by Peter Foote. Hið íslenska bókmenntafélag, 2007. ISBN 978-9979-66-120-5
  3. ^ Fredrik Paasche. Norsk litteraturhistorie. Bind 1: Norges og Islands litteratur indtil utgangen av middelalderen. Aschehoug, 1924. Kapitlet «Ættesagaen» s 310-344
  4. ^ Halldór Hermannsson. Islandica; sitert etter heimskringla.no sin kildeindex