Den serbiske republikken Krajina

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Република Српска Крајина
Den serbiske republikken Krajina

Flagg

Våpen

Flagg Riksvåpen
Status Tidligere land/nasjon
Hovedstad Knin
Areal 17 028 km²
Befolkning 600 000
Styreform Republikk
Offisielle språk serbisk
Eksisterte 1991-1995
Valuta Serbisk dinar 2
Kart over Den serbiske republikken Krajina
Kart over Den serbiske republikken Krajina

Den serbiske republikken Krajina (Republika Srpska Krajina) forkortet RSK (serbisk: Република Српска Крајина, РСК) var på 1990-tallet en ensidig erklært serbisk dominert stat innenfor grensene til Kroatia, og med innflytelse over tilstøtende serbisk-kontrollerte områder i vestre Bosnia. Krajina ble etablert i 1991, men ble aldri anerkjent internasjonalt.

Et sammenstøt mellom kroater og serbere ved Plitvice startet krigen i Kroatia i april 1991. Det var Milan Martić som ledet de serbiske politistyrkene i sammenstøtet, mens Goran Hadžić ble serbernes politiske lederskikkelse i Krajina, og var i juni 1991 blant «regjeringsmedlemmene» i en etnisk serbisk «regjering» for områder i Vest-Bosnia og Kroatia hvor etniske serbere var i flertall. I juni 1991 ble også den jugoslaviske obersten Ratko Mladic stasjonert med en hærstyrke i Krajina, og aksjonerte mot kroatisk politi i byene Knin og Šibenik. For sin innsats ble Mladic forfremmet til generalmajor og ble kort tid senere øverstkommanderende for de bosnia-serbiske styrkene. Goran Hadžić ble «statsminister» i den nydannede serbiske Krajina-republikken den 26. februar 1992.

Høsten 1993 ble Krajina-republikken stadig mer presset av den kroatiske hæren, og Milosević gikk med på å sende Arkans paramilitære styrker til unnsetning på anmodning fra Goran Hadžić. I denne perioden skjedde det krigsforbrytelser som Arkan og Hadžić senere ble anklaget for via Det internasjonale krigsforbrytertribunalet for det tidligere Jugoslavia.

I februar 1994 ble Milan Martić valgt til president i Krajina, og han avsatte Goran Hadžić som statsminister. Et viktig stridstema var hvorvidt Krajina burde slå seg sammen med Republika Srpska, dvs den serbiske staten i Bosnia. Hovedområdet av Krajina ble året etter erobret av kroatiske styrker i «Operasjon Storm», anført av den kroatiske generalen Ante Gotovina. Gotovina ble siden anklaget og dømt av Det internasjonale krigsforbrytertribunalet for det tidligere Jugoslavia, for krigsforbrytelser begått under den kroatiske invasjonen av Knin 4-6. august 1995.

En del i Øst-Slavonia forble uavhengig under FN-administrasjon til 1998, da den ble fredelig integrert i de kroatiske områdene. Da dette skjedde flyttet mange serbere til Serbia, deriblant bl.a Goran Hadžić. I Serbia skapte krigshandlingene i Krajina en politisk karriere for Arkan, inntil hans død i 2000.

Bakgrunnen for Krajina[rediger | rediger kilde]

Kart over det opprinnelige Krajina, kalt Militærgrensen.
Serbisk-befolkede områder i Kroatia (I følge folketelling i 1981.

Navnet Krajina betyr enden/slutten, og ble til ved at områdene som lå i grenseområdene mellom Det habsburgske keiserrike og Det osmanske rike skulle for habsburgerne fungere som en buffersone mot Det osmanske rike. Området ble kalt Militære Krajina (tysk: Militärgrenze, eller bare Die Grenze)

Mange serbere immigrerte fra nærliggende områder okkupert av det osmanske rike, noe som var ønsket av det habsburgske keiserrike som hjelp til militært å kunne motstå videre osmansk utvidelse nordover. Habsburgerne kontrollerte buffersonen fra sin militære base i Wien, men gjorde det ikke til et annektert område av selve keiserriket. Området hadde derfor spesielle rettigheter i et ellers lite befolket, krigsherjet område. Militærlovene tok slutt mellom 1869 og 1871. I et forsøk på å beholde den serbiske befolkningen i dette området ga keiserriket den 11. mai 1867 følgende erklæring til serberne: «Det triunske kongedømmet anerkjenner det serbiske folk, bosatt i denne nasjonen, som likestilt med den kroatiske befolkningen, som del av Det habsburgske kongerike.» Etter denne erklæringen ble Krajinaområdet innlemmet i det autonome området Kroatia, tilkjent av keiserriket i 1881.

Etter første verdenskrig, ble regioner som tidligere var en del av det militære Krajina en del av Kongeriket Jugoslavia. Mellom de to verdenskrigene organiserte serberne fra Krajina-området seg i et politisk parti kalt Det uavhengige demokratiske parti, ledet av Svetozar Pribicevic. Men i det nye kongedømmet bestod sterke motsetninger mellom kroatene og serberne i og utenfor Krajina.

Krajina i andre verdenskrig[rediger | rediger kilde]

Mellom 1939–1941 ble det gjort forsøk på å løse disse problemene mellom kroatene og serberne. En av løsningene var endringer av fylkesgrensene, noe som gjorde at Krajina-området ble innlemmet i det nye fylket kalt Fyrstedømmet Kroatia. I 1941 invaderte Tyskland Jugoslavia og skapte en ny stat kalt Den uavhengige kroatiske stat, hvor de innlemmet hele Krajina-området, mesteparten av Bosnia og nordlige deler av Serbia. Den kroatiske organisasjonen Ustasja, anført av Ante Pavelic, støttet Tyskland og skapte et av de mest brutale diktaturer i Sørøst-Europa. Ustasja hersket med støtte fra Hitler-Tyskland over hele det okkuperte området, og startet umiddelbart med etnisk rensing av den serbiske og jødiske befolkningen. Bare i en av regimets konsentrasjonleire Jasenovac ble det drept mer enn 600 000 mennesker under Ustasja-perioden inntil frigjøringen i 1944.[1]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ What was Jasenovac? – jasenovac.org