Goran Hadžić
| Goran Hadžić | |||
|---|---|---|---|
 Hadžić i 1992 | |||
| Født | 7. sep. 1958 Vinkovci | ||
| Død | 12. juli 2016[1] (57 år) Novi Sad[2] | ||
| Beskjeftigelse | Politiker | ||
| Embete |
| ||
| Parti | Jugoslavias kommunistforbund (–1990) Det serbiske demokratiske parti (1990–) | ||
| Nasjonalitet | Serbia | ||
| Gravlagt | Novi Sad | ||
Goran Hadžić (serbisk: Горан Хаџић, født 7. september 1958 nær Vinkovci i dagens Kroatia, død 12. juli 2016[3] i Novi Sad i Serbia) var en etnisk serbisk tidligere politisk leder for Den serbiske republikken Krajina (Srpska Krajina) i Kroatia og grenseområdet mot Vest-Bosnia. Han var anklaget for krigsforbrytelser av Det internasjonale krigsforbrytertribunalet for det tidligere Jugoslavia og ble 20. juli 2011 arrestert i Serbia.[4] Hadžić var anklaget for 14 tilfeller av krigsforbrytelser, spesielt fordrivelse av sivile kroater fra Krajina-området 1991–94. Han var også anklaget for delaktighet i massakren i Vukovar i november 1991, da 250 kroater ble drept.
Hadžić ble tiltalt for krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten, men døde før rettssaken var over.[5]
Politisk karriere[rediger | rediger kilde]
I oppveksten var han aktiv i ungkommunistene i Jugoslavia, og senere i Serbias demokratiske parti (SDS). Han deltok i sammenstøtet mellom kroater og serbere ved Plitvice (hans fødeby), som startet krigen i Kroatia i april 1991. Det var Milan Martić som ledet de serbiske politistyrkene i sammenstøtet, mens Hadžić i økende grad tok på seg rollen som politisk lederskikkelse i Krajina, og var i juni 1991 blant «regjeringsmedlemmene» i en etnisk serbisk «regjering» for områder i Vest-Bosnia og Kroatia hvor etniske serbere var i flertall. Han ble «statsminister» i den nydannede serbiske Krajina-republikken den 26. februar 1992, hvor han avløste Milan Babic.
I februar 1994 endte hans periode som statsminister for Krajina-republikken, men han fortsatte som lokal leder fram til 1997 etter at Milan Martić hadde blitt Krajinas «president» og sendte Hadžić ut av regjeringsledelsen. Da Srem-baranja-distriktet ble integrert i Kroatia, flyttet Hadžić etterhvert til Serbia, og deltok blant annet ved Arkans begravelse i 2000.
Anklage for krigsforbrytelser[rediger | rediger kilde]
4. juni 2004 utstedte Det internasjonale krigsforbrytertribunalet for det tidligere Jugoslavia arrestordre på Hadžić, som da bodde i Novi Sad. Men han slapp unna og levde i skjul. Arrestasjonen og utleveringen av Ratko Mladić i juni 2011 førte til økt oppmerksomhet mot Hadžić, som da ble den siste krigsforbrytertiltalte fortsatt på frifot. En måned senere ble han selv arrestert. Hadžić ble utlevert til krigsforbrytertribunalet i Haag den 22. juli 2011. Rettssaken mot Hadžić ble avbrutt i april 2016 da Hadžić var for syk til å være til stede.[3]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Europe 1, «Décès de Hadzic, ex-chef des Serbes de Croatie, soupçonné de crimes de guerre», verkets språk fransk, utgitt 12. juli 2016, besøkt 13. juli 2016[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.lemonde.fr[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b NTB. «Krigsforbrytertiltalt opprørsleder død». Besøkt 12. juli 2016.
- ^ «Serbia holds Croatia war crimes suspect Goran Hadzic», BBC News, 20. juli 2011. Besøkt 20. juli 2011.
- ^ France-Presse, Agence (13. juli 2016). «Goran Hadžić, last Yugoslav war fugitive arrested, dies». The Guardian (engelsk). ISSN 0261-3077. Besøkt 27. oktober 2020.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (en) Goran Hadžić – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- Goran Hadzic – Indictment, tiltale ved Det internasjonale krigsforbrytertribunalet for det tidligere Jugoslavia
- Wanted for genocide by Croatian authorities, Kroatias innenriksdepartement
- Wanted: Goran Hadžić, Interpol