Querétaro (delstat)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Querétaro

Flagg

Våpen

Kart over Querétaro

LandMexicos flagg Mexico
StatusDelstat
Grunnlagt1823
HovedstadSantiago de Querétaro
Postnummer76
Areal11 684 km²
Befolkning2 038 372[1] (2015)
Bef.tetthet174,23 innb./km²
SpråkMazahua, Central Pame, Querétaro Otomi Rediger på Wikidata
Høyde o.h.1 856 meter
Nettsidewww.queretaro.gob.mx/
Kart
Querétaro
20°35′28″N 100°23′28″V

Querétaro de Arteaga (uttales «Kerétarå») er en av Mexicos 31 delstater. Navnet er avledet av purépecha-ordet Queréndaro, som enten betyr «Ballspillstedet» eller «Stedet med store steiner». I vanlig tale blir både delstaten og hovedstaden i delstaten kalt Querétaro. Staten grenser i nordøst til San Luis Potosí, i øst til Hidalgo, i sør til México og Michoacán og i vest til Guanajuato.

Utstrekningen på 11 684 km² tilsvarer Østfold, Akershus, Oslo og Vestfold til sammen. Innbyggertallet ligger på ca. 1,8 millioner mennesker (2010), derav ca. 850 000 i hovedstaden Santiago de Querétaro.

Geografi[rediger | rediger kilde]

Peña de Bernal

Querétaro de Arteaga er en liten delstat, men ligger i det fruktbare området El Bajío. Hovedstaden Santiago de Querétaro ligger på ca. 1800 meters høyde, mens den høyeste toppen, Cerro El Zamorano, når opp til 3360 moh. Peña de Bernal er verdens tredje høyeste monolitt.

Økonomi[rediger | rediger kilde]

Økonomien er basert på industri, først og fremst automobilindustri og næringsmiddelindustri. Det meste av industrien befinner seg i Santiago de Querétaro, San Juan del Río, Pedro Escobedo og El Marqués. I tillegg er turisme, gruvedrift (opaler, kvikksølv, sink og bly) og jordbruk av betydning. I 2004 åpnet en ny flyplass i Querétaro, som man regner med vil ha stor betydning framover.

San Francisco-kirken i sentrum av Querétaro by

Quéretaro har det tredje høyeste bruttonasjonalproduktet per innbygger etter Mexico by og Nuevo León. Innbyggerne i Querétaro mener at livskvaliteten i delstaten blant de beste i landet på grunn av god økonomi, lav arbeidsledighet og lav kriminalitet. Levekostnadene regnes likevel som relativt høye i delstaten.

Historie[rediger | rediger kilde]

I San Juan del Río er det funnet prekolombianske ruiner, blant annet rester av en pyramide, som ikke er blitt utgravd ennå. I århundrene før den spanske erobringen var Querétaro befolket av otomí-folket, som fremdeles bor her og i Hidalgo. De ble fra 1400-tallet underlagt azteker-riket.

De første koloniseringsforsøkene skjedde fra ca. 1530, noen historikere nevner året 1532 som grunnleggelsen av det spanske Querétaro. Fransiskanermunker brukte Querétaro som base for hele sin misjonsvirksomhet nordover i Mexico og inn i sørvestre USA.

Quéretaro spilte også en viktig rolle i den meksikanske uavhengighetsbevegelsen. Det kreolske (=meksikanskfødte hvite) borgerskapet hadde sett seg lei på det spanske vanstyret og de privilegerte peninsulares', spanskfødtes, dominans. I hemmelighet samlet de seg i hjemmet til Doña Josefa Ortiz, kalt La Corregidora). Da konspirasjonen ble oppdaget, fikk hun husarrest, men klarte å advare sine medkonspiratører om faren. En av dem Miguel Hidalgo, utløste så uavhengighetsbevegelsen i Dolores Hidalgo (Delstaten Guanajuato). I 1848 ble Guadalupe Hidalgo-traktaten inngått mellom USA og Mexico, i hvem Mexico avsto California, Nevada, Utah, Arizona, New Mexico, Oregon og deler av Colorado til USA.

I 1867 ble keiser Maximilian arrestert og henrettet av de meksikanske frigjøringsstyrkene etter en 100 dager lang beleiring av byen. I 1917 ble den meksikanske grunnloven som fremdeles gjelder, skrevet i Querétaro. Det nasjonale revolusjonspartiet, nå det Institusjonelle Revolusjonspartiet (PRI), som hadde makten fram til 2000, ble grunnlagt i Querétaro i 1929.

Se også[rediger | rediger kilde]