Språk i Mexico

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Det snakkes et stort antall språk i Mexico. Mexico er det landet i verden med flest spansktalende; av de 112,3 millioner innbyggerne[1] snakker de fleste spansk. Det fins ingen erklæring som sier at spansk er landets offisielle språk, selv om det de facto har denne rollen. Fra og med 1992 definerer den meksikanske grunnloven landet som «flerkulturelt». Myndighetene har registrert 62 indianske språk, som ifølge Ley de los Derechos Lingüísticos («Loven om språklige rettigheter») av 2001, regnes som «nasjonalspråk» og er likestilte med spansk.[2]

Inndelinga av de indianske språka i Mexico pleier vanligvis å gruppere dialekter som ikke er innbyrdes forståelige, sammen som ett språk. For eksempel regner de meksikanske myndighetene nahuatl som ett språk, selv om mange av dialektene er svært forskjellige. Noen lingvister regner mange av dialektene som egne språk, og tallet på antall språk i Mexico kan dermed høynes til over 100.

Spansk[rediger | rediger kilde]

Selv om spansk ikke regnes som offisielt språk i Mexico, har bruken av språket i undervisning og offisielle dokumenter gjort det til de facto offisielt språk i landet. Litt over 99 % av innbyggerne snakker språket, enten som morsmål eller som andrespråk.

Spansken som snakkes i Mexico (kalt meksikansk-spansk), skiller seg fra variantene som snakkes i andre spansktalende land. I Mexico brukes et stort antall lånord fra nahuatl og andre indianske språk. Fonologisk sett har meksikansk-spansk også flere særegenheter.

Indianske språk[rediger | rediger kilde]

Med over 6 millioner talere av indianske språk, er Mexico, nest etter Peru, landet med flest talere av amerindiske språk i Amerika. I forhold til antall innbyggere er andelen imidlertid mindre enn i land som Guatemala (42,8 %), Peru (35 %), Ecuador (9,4 %) og Panama (8,3 %). I 2010 snakka 6 695 228 personer over 5 år i Mexico et indiansk språk.[3] Dette utgjør 6,6 % av befolkninga. 14 % av de som snakker et indiansk språk, snakker ikke spansk.[3] Det eneste indianske språket i Mexico som snakkes av over én million mennesker, er nahuatl. Nahuatl ligger på fjerdeplass på lista over indianske språk med flest talere i Amerika, etter quechua, aymara og guaraní. Delstaten med flest talere av indianske språk er Oaxaca, etterfulgt av Chiapas.[3]

Antall talere av indianske språk i Mexico har økt de siste åra, men den relative andelen i forhold til landets innbyggertall faller, noe som illustreres av denne tabellen:[3]

År Innbyggere over 5 år i Mexico Antall talere av indianske språk over 5 år (millioner) Andel talere av indianske språk i forhold til det totale innbyggertallet (prosent)
1930 14 028 575 2,3 16,0
1950 21 821 032 2,4 11,2
1970 40 057 728 3,1 7,8
1990 70 562 202 5,3 7,5
2000 84 794 454 6,3 7,1
2005 90 266 425 6,0 6,6
2010 101 808 216 6,6 6,5


Indianske språk i Mexico
Mapa de lenguas de México + 100 000.png Mapa de lenguas de México 20.000-100.000.png Mapa de lenguas de México - 20 000.png
Språk med over 100 000 brukere Språk med over 20 000 og under 100 000 brukere Språk med under 20 000 brukere

Liste over indianske språk i Mexico[rediger | rediger kilde]

Dette er ei liste over de indianske språka som snakkes i Mexico, sortert etter antall brukere.[4] Talla er fra 2005. Språkas navn på seg selv står i parentes.

Språk Brukere
Nahuatl (nawatlahtolli, mexicano) 1 659 029
Yukatansk maya (maaya t'aan) 892 723
Mixtekisk (tu'un savi) 510 801
Zapotekisk (binizaa) 505 992
Tzotzil (batz'i k'op) 356 349
Tzeltal (batz'il K'op) 336 448
Otomí (hñähñü) 327 319
Totonakisk (tachiwin) 271 847
Mazatekisk (ha shuta enima) 246 198
Chol (ch'ol, laktyan) 189 599
Huastekisk (téenek) 173 233
Chinantekisk (tsa jujmí) 152 711
Mazahua (jñatio) 151 897
Purépecha (p'urhépecha) 136 388
Mixe (ayüük) 135 316
Tlapanekisk (me'phaa) 119 497
Tarahumara (rarámuri) 87 721
Zoque (o'de püt) 60 093
Amuzgo (tzañcue) 48 843
Chatinsk (cha'cña) 47 762
Tojolabal (tojolwinik otik) 44 531
Popolukisk (tuncápxe) 44 237
Chontal-maya (yokot t'an) 43 850
Huichol (wixárika) 36 856
Mayo (yoreme) 34 770
Tepehua (o'dami) 30 339
Triqui (tinujéi) 24 491
Cora (nayeeri) 19 512
Popoloca 18 926
Huave (ikoods) 16 135
Cuicatekisk (nduudu yu) 15 078
Yaqui (yoeme) 15 053
Kanjobal (k'anjobal) 10 833
Tepehua (hamasipini) 10 625
Pame (xigüe) 9 768
Mame (qyool) 8 739
Oaxaca-chontal (slijuala sihanuk) 5 534
Chuj 2 143
Tacuate 2 067
Jonaz (uza) 1 987
Guarijio (warihío) 1 905
Matlatzinca (botuná) 1 500
Chocho (runixa ngiigua) 1 078
Pima (o'odham) 836
Kekchi (k'ekchí) 835
Lakandonsk (hach t'an) 731
Jakaltenansk (abxubal) 584
Ocuiltekisk (tlahuica) 522
Seri (cmiique iitom) 518
Ixcatekisk 406
Quiché (k'iche') 286
Kakchikel (k'akchikel) 230
Paipai (akwa'ala) 221
Cucapa (es péi) 206
Motocintlekisk (qatok) 186
Kumiai (ti'pai) 185
Papago (tohono o'odam) 153
Kikapu (kikapooa) 144
Ixil 108
Cochimi (laymón, mti'pá) 96
Kiliwa (ko'lew) 55
Aguakatansk 27
Andre språk (opata, soltekisk og papabukisk) 337

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ INEGIs tall fra 2010
  2. ^ Ley de los Derechos Lingüísticos
  3. ^ a b c d INEGI – Hablantes de lengua indígena en México
  4. ^ CDI (2005)

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]