Purim

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Hamentaschen fylt med sviskefyll er tradisjon i Purim-høytiden
Jødedommen
Star of David.svg
Skrifter
Tanákh
Torá · Nebiím · Ketubím )
medrásj · Mekhiltá
Haggadá · siddúr
Talmúd
Misjná · Jerusjalmí
Bablí · Toseftá
Emunót vede‘ót
Misjné Torá
Moré nebukhím
Sjulḥán ‘arúkh · Mappá
Me‘ám lo‘éz
S. jesirá · Bahír · Zohar
Gudsteneste og bønn
Tempelet i Jerusalem
synagoge · minján
sjaḥarít · musáf
minḥá · ne‘ilá · ‘arbít
Modé aní · Sjemá‘
torálesing
kaddísj · ‘amidá
aronittisk velsignelse
‘alénu
kiddúsj · hammosí
b. hammazón
habdalá
Merkedager
det jødiske året
pesah · ‘omer · sjabu‘ót
tisj‘á beáb · seliḥót
rosj hasjaná · kippúr
sukkót · sjeminí ‘aséret
simhat Torá · hanukká
tu bisjbát · purím
Livssyklus
berít milá
pidjón habbén
zebed habbát
bar miṣvá · bat miṣvá
bryllup
Rituelle yrker
rabbiner · ḥazzán
daján · gabbáj
sofér · sjoḥét
Dagligliv
halakhá · bet din
mat · kasjrút  sjeḥitá
mikvé · tebilá · sjabbát
tallét · tefillín
Kulturell inndeling
sefardisk · askenasisk
mizrahisk · jemenittisk
italkisk · romaniotisk
Beta Esrael · Bene Israel
cochini · b. Menasjé
Teologisk inndeling
samaritansk
karaittisk
rabbanittisk
ortodoks · ḥasidisk
konservativ · reform
rekonstruksjonistisk
renewal · humanistisk
 
Abrahamittiske rel.
Jødedom  kristendom
islam  bahá’í  sikhisme

Purim (bibelsk hebraisk og jiddisch פּוּרִים , pūrīm) feires på den 14. dagen i måneden adār, som vanligvis faller rundt mars.[1] Den 14. Adar er dagen som Haman hadde valgt for å utrydde jødene. Når det er skuddår, og en har to Adarmåneder, feires Purim i den andre måneden, slik at den alltid faller en måned før Pesach.

Ordet Purim betyr «lodder» (men også «skjebne» og «lykke»), og henviser til loddtrekningen som Haman brukte for å bestemme datoen for utryddelsen.

En skrangler eller skralle ( רעשן , ra’āshān – jiddisch גראַגער , gragger) som brukes når Hamans navn omtales under lesningen av Esters bok (Megilla)

Dagen før Purim er en fastedag som kalles Ta'anit Ester, Esters faste, som er til minne for de tre dagene Ester fastet før hun gikk inn til kongen.

Purim-høytiden i Israel

Purim-feiringen er fremfor alt en festdag for barn i den jødiske tradisjonen. Barna kler seg ut i karnevalsdrakter, som oftest for å forestille helter og skurker fra bibelens historie om hvordan Ester reddet sitt jødiske folk fra den kongelige rådgiveren Hamans planer om å utrydde jødene. På Purim er alle forpliktet til å høre lesing av Esters bok. Det er en tradisjon å trampe med beina, rope, svinge med skraller eller lage annet bråk hver gang navnet Haman nevnes. Dette er for å «viske ut» Hamans navn.

Man er også forpliktet til å spise, drikke og å være glad. Ifølge Talmud, og senere tolkninger av tradisjonen, skal man drikke til man ikke vet forskjellen mellom «forbannet være Haman» og «lovpriset være Mordechai». Det finnes flere fortolkninger av hvor full en skal bli.

I tillegg er det vanlig å sende ut gaver med mat og drikke, og å gi gaver til gode formål. Blant askenasiske jøder er det vanlig å spise hamentaschen (Hamans lommer). Dette er trekantede små kaker fylt med syltetøy. Disse skal visstnok representere Hamans trekantede hatt.

Det er vanlig å holde en karnevallignende feiring på Purim, der en har skuespill, parodier på historien osv.

Purim er ellers en helt vanlig dag der arbeid er tillatt (med mindre den faller på shabbat).

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ I 2009 ble purim feiret den 9. mars.