Haggadá sjel pesah

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Haggadamanuskript fra 1300-tallet.
Jødedommen
Skrifter
Tanákh
Torá · Nebiím · Ketubím )
medrásj · Mekhiltá
Haggadá · siddúr
Talmúd
Misjná · Jerusjalmí
Bablí · Toseftá
Emunót vede‘ót
Misjné Torá
Moré nebukhím
Sjulḥán ‘arúkh · Mappá
Me‘ám lo‘éz
S. jesirá · Bahír · Zohar
Gudsteneste og bønn
Tempelet i Jerusalem
synagoge · minján
sjaḥarít · musáf
minḥá · ne‘ilá · ‘arbít
Modé aní · Sjemá‘
torálesing
kaddísj · ‘amidá
aronittisk velsignelse
‘alénu
kiddúsj · hammosí
b. hammazón
habdalá
Merkedager
det jødiske året
pesach · ‘omer · sjabuót
tisj‘á beáb · seliḥót
rosj hasjaná · kippúr
sukkót · sjeminí ‘aséret
simhat Torá · hanukka
tu bisjbát · purim
Livssyklus
berít milá
pidjón habbén
zebed habbát
bar miṣvá · bat miṣvá
bryllup
Rituelle yrker
rabbiner · ḥazzán
daján · gabbáj
sofér · sjoḥét
Dagligliv
halakhá · bet din
mat · kasjrút  sjeḥitá
mikvé · tebilá · sjabbát
tallét · tefillín
Kulturell inndeling
sefardisk · askenasisk
mizrahisk · jemenittisk
italkisk · romaniotisk
Beta Esrael · Bene Israel
cochini · b. Menasjé
Teologisk inndeling
samaritansk
karaittisk
rabbanittisk
ortodoks · ḥasidisk
konservativ · reform
rekonstruksjonistisk
renewal · humanistisk
 
Abrahamittiske rel.
Jødedom  kristendom
islam  bahá’í  sikhisme

Haggadá sjel pesah eller haggadáen (hebraisk: הַגָּדָה, «fortelling»; flertall: haggadot)[1] er den jødiske pesachfortellingen — en bok som blir lest ved sedermåltidet de to første aftenene av pesach. Haggadá sjel pesah inneholder fortellingen om hvordan israelittene forlot slaveriet i oldtidens Egypt og til sist ble et fritt folk i Israel, slik som beskrevet i Andre Mosebok i Den hebraiske Bibelen (Tanakh):

Den dagen skal du fortelle sønnen din: «Dette er til minne om det Herren gjorde for meg da jeg dro ut av Egypt.»[2]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Haggadah (n.)», Online Etymology Dictionary
  2. ^ Nettbibelen: Andre Mosebok 13:8