Mizrahisk jødedom

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk

Mizrahisk jødedom er en fellesbetegnelse for de tradisjonene av jødedommen som stammer fra Midtøsten, med hovedvekt på området fra Egypt til Irak og Den arabiske halvøya. Man inkluderer gjerne også persisk jødedom under samlebetegnelsen mizrahisk jødedom, selv om denne tradisjonen har tydelig selvstendige trekk. Rituelt sett har mizrahisk jødedom fellestrekk med både sefardisk jødedom og askenasisk jødedom, men blir ofte sett i sammenheng med sefardisk jødedom på grunn av den sterke påverknaden derifra fra senmiddelalderen av. I snever forstand inkluderer ikke mizrahisk jødedom den jemenittiske jødedommen og de lokale indiske tradisjonene blant Bene Israel i Mumbai-området og cochin-jøder i den indiske delstaten Kerala (se indiske jøder).

Den mizrahiske jødedommen i snever forstand følger den rituelle tradisjonen «‘edót hammizráh».

I de arabiske landene som Marokko, Algerie, Tunisia, Libya, Egypt, Yemen, Jordan, Libanon, Irak og Syria, snakker/snakket Mizrahi jødene arabisk som sitt morsmål mens i Iran, Afghanistan og Usbekistan snakker de Farsi (Persisk). Etter etableringen av staten Israel i 1948, flyttet nesten alle jemenitiske, irakiske og libyske jøder og store deler av de andre jødiske samfunnene i "øst" til Israel.

Historie[rediger | rediger kilde]

Før 1948[rediger | rediger kilde]

Etter etableringen av staten Israel og etterfølgende arabisk-israelske krigen i 1948, ble de fleste Mizrahi-jødene enten utvist fra deres arabiske herskere eller de valgte å forlate landet selv og emigrere til Israel.

Anti-jødiske handlinger av arabiske regjeringer i 1950 og 1960- tallet, i sammenheng med grunnleggelsen av staten Israel, førte til avgang av store mengder Mizrahi-jøder fra Midt-Østen. 25000 Mizrahi jøder fra Egypt forlot etter Suez-krisen i 1956, som førte til det overveldende flertallet av Mizrahim som forlot arabiske land. De ble flyktninger, og de fleste gikk til Israel.

I dag er så mange som 40.000 Mizrahim fortsatt i samfunn spredt over hele den ikke-arabiske muslimske verden, hovedsakelig i Iran, men også Usbekistan, Aserbajdsjan og Tyrkia.

Absorbrsjon i israelsk samfunn[rediger | rediger kilde]

Traumaet av brudd fra deres opprinnelsesland ble ytterligere komplisert av vanskelighetene ved overgangen ved ankomst i Israel. Mizrahi-innvandrere og flyktninger ble plassert i rudimentære og hastig reist telt-byer, ofte i utviklingsbyer på Israels omkranser. Oppgjør i Moshavim (jordbruksbyer) var bare delvis vellykket fordi Mizrahim historisk hadde fylt en nisje som håndverkere og kjøpsmenn, og de fleste hadde ikke tradisjonelt engasjert seg i gårdarbeid. Da flertallet forlot eiendommene deres i hjemlandet da de reiste til Israel, led mange av dem en alvorlig nedgang i deres sosioøkonomiske statues, forverret av deres kulturelle og politiske forskjeller med det dominerende Ashkenazi-samfunnet. Videre ble en stramhetspolitikk håndhevet på den tiden på grunn av økonomiske vanskeligheter.

Mizrahi-innvandrere kom med mange morsmål. Mange, spesielt fra Nord-Afrika og den fruktbare halvmåne, snakket arabiske dialekter. De fra Iran snakket Persisk, jødene fra Aserbajdsjan kom med aserbajdsjan. Bagdad-jødene fra Insina kom med Engelsk osv. Mizrahi fra andre steder brakte georgisk, jødisk-georgisk, Juhuri og forskjellige andre språk med dem. Hebraisk hadde historisk vært et språk bare av bønn for de fleste jøder som ikke bodde i Israel, inkludert Mizrahim. Derfor, med deres ankomst i Israel, beholdt Mizrahim kultur, skikker og språl som er forskjellig fra deres Ashkenazi medborgere.

religionsstubbDenne religionsrelaterte artikkelen er foreløpig kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.