Axel Gudbrand Blytt

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Axel Gudbrand Blytt
Axel blytt.jpg
Født 19. mai 1843
Christiania
Død 18. juli 1898 (55 år)
Christiania
Far Matthias Numsen Blytt
Yrke Kurator, botaniker, professor
Nasjonalitet Norge
Medlem av Det Norske Videnskaps-Akademi

Axel Gudbrand Blytt (født 19. mai 1843 i Kristiania, død 18. juli 1898 samme sted) var en prisbelønt norsk botaniker.[1]

Han var sønn av Matthias Numsen Blytt (1789-1862), som også var botaniker og utga Norges Flora i 1861. Etter hans død i 1862 ble Axel av Stortinget bedt om å fullføre denne (bind 2 og 3 utkom i 1874 og 1876), samtidig som han fra 1863 jobbet ved Universitetet i Oslo som konservator, som professor fra 1880. Han fortsatte sin fars arbeide med den norske floraen. I dag er han best kjent for sin teori fra 1876 om innvandringen av Norges flora. I denne teorien fordeler han norske planter på seks grupper som har innvandret i ulike klimaperioder. Mye av denne teorien er senere motbevist, men den var grunnlaget da Rutger Sernander utviklet det som nå kalles Blytt-Sernanders klimavekslingsteori. Både far og sønn Blytt ble lest av og påvirket Charles Darwin. Etter studietur til Tyskland 1877-78 forsket han mest på sopp.[2]

Botanikerne på sopptur i Sandviksåsen (Bærum), 24. oktober 1897. Fra v.: cand.real. Asta Lundell (1875-1915), konservator Ove Dahl (1862-1940), Axel Blytt og stud.real. Thekla Resvoll.

Utmerkelser[rediger | rediger kilde]

Utgivelser[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Axel Gudbrand Blytt i Store norske leksikon
  2. ^ Finn-Egil Eckblad (1996). Mykologiens historie i Norge. Soppkonsulenten. s. 36.