Hjalmar Welhaven

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Hjalmar Welhaven
Hjalmar Welhaven 1920.jpg
Hjalmar Welhaven Anders Beer Wilse / Galleri Nor
Født26. desember 1850[1][2]Rediger på Wikidata
ChristianiaRediger på Wikidata
Død18. april 1922[1][2]Rediger på Wikidata (71 år)
ChristianiaRediger på Wikidata
Ektefelle Margrethe WelhavenRediger på Wikidata
Far Johan Sebastian WelhavenRediger på Wikidata
Barn Astri Welhaven Heiberg, Sigri WelhavenRediger på Wikidata
Utdannet ved Statens håndverks- og kunstindustriskole, Gottfried Wilhelm Leibniz Universität HannoverRediger på Wikidata
Beskjeftigelse ArkitektRediger på Wikidata
Nasjonalitet NorgeRediger på Wikidata


Welhavens skisamling i 1909.
Svein Welhaven (1890–1955)[3] var en av skientusiasten Hjalmar Welhavens sønner, her i Holmenkollbakken 1910[4] der han for IL Trym[5] ble Holmenkollrennenes beste juniorhopper i 1909 og 1910.[4]

Hjalmar Welhaven (født 26. desember 1850, død 18. april 1922) var en norsk arkitekt og skientusiast.

Welhaven studerte ved Den kongelige tegneskole i Kristiania i 1870, og fikk deretter sin arkitektutdannelse ved den tekniske høyskole i Hannover i perioden 187173. Fra 1875 etablerte Welhaven eget arkitektkontor, med spesialitet innen trebygninger i sveitserstil. Tidvis underviste han også ved Tegneskolen.[6] Welhaven var slottsforvalter fra 1883 til 1920, først for kong Oscar II og etter tronskiftet i 1905 for Haakon VII, med drifts- og vedlikeholdsansvar for mange av kongens eiendommer som Det kongelige slott, Bygdøy kongsgård, Oscarshall og ferieboligen Skinnarbøl.

Som arkitekt huskes han kanskje mest for murhuset Polhøgda fra 1902 i litt tung nyromansk stil til Fridtjof Nansen.[7][8] Hjalmar var via Heiberg-slekten også søskenbarn til kona Eva Nansen, og hadde i 1889 tegnet dragestilvillaen «Godthaab» i Svartebukta til det nygifte ekteparet Nansen.[9] Ellers vant Hjalmar en sølvmedalje ved Verdensutstillingen i Paris (1889)[10] for arbeiderblokkene i Ruseløkkveien 60, som skulle bli det siste bygget oppført av det filantropiske eiendomsselskapet Arbeiderboligen av 1851.[11]

I 1892 tok Hjalmar Welhaven initiativ til å bygge Skimuseet. Han hadde en stor, privat skisamling, og denne ble grunnstammen i det nye museet. Han skrev også artikler om skisporten.[12]

Hjalmar var sønn av dikteren Johan Sebastian Cammermeyer Welhaven (1807–1873) og Josephine Angelica Bidoulac (1812–1866). Hjalmar ble gift med maleren Margrethe Backer (1851–1940), som stilte ut på Høstutstillingen i 1898[13] og forøvrig var søster av blant andre maleren Harriet Backer (1845–1932). To av deres barn ble profesjonelle kunstnere: Astri Welhaven Heiberg (1881–1967) og Sigri Welhaven (1894–1991).

Trebygg[rediger | rediger kilde]

Murbygg[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Norsk kunstnerleksikon, besøksdato 9. oktober 2017, oppført som Hjalmar Welhaven, Norsk kunstnerleksikon ID Hjalmar_Welhaven
  2. ^ a b KulturNav, besøksdato 9. oktober 2017, oppført som Hjalmar Welhaven, KulturNav-ID 7d29e7b8-83b3-4973-a721-7af4a230a369
  3. ^ Svein Welhaven Arkivert 1. januar 2015 hos Wayback Machine. hos slektsdatabasen ancestry.com.
  4. ^ a b Jakob Vaage (1992). Holmenkollen: historien og resultatene. [Stabekk]: De norske bokklubbene. ISBN 8252516785. 
  5. ^ Tor Bomann-Larsen (1993). Den evige sne: en skihistorie om Norge. [Oslo]: Cappelen. ISBN 8202138019. 
  6. ^ Norsk kunstnerleksikon: bildende kunstnere, arkitekter, kunsthåndverkere. [Oslo]: Universitetsforl. 1986. ISBN 8200183238. 
  7. ^ Hjalmar Welhaven i Norsk biografisk leksikon
  8. ^ Arne Gunnarsjaa (1999). Arkitekturleksikon. Oslo: Abstrakt forlag. ISBN 8279350071. 
  9. ^ Ivar M. Liseter. (1996). Polhøgda: from the home of Fridtjof Nansen to the Fridtjof Nansen Institute. Lysaker: The Fridtjof Nansens Institute. 
  10. ^ Odd Brochmann (1958). By og bolig: en beretning om boligkulturens utvikling i Oslo. Oslo: Cappelen. 
  11. ^ a b Pål Henry Engh (1984). Oslo: en arkitekturguide. Oslo: Universitetsforlaget. ISBN 8200059618. 
  12. ^ Hj. Welhaven (1905). «Skiløbning». Salmonsens store illustrerede Konversationsleksikon: en nordisk Encyklopædi. Kjøbenhavn: Brødrene Salmonsen: 69. 
  13. ^ Cecilie Dahm (1998). Agathe Backer Grøndahl: komponisten og pianisten. Oslo: Solum. ISBN 8256011521. 
  14. ^ Bygning 13561 Villa Gjøa fra regjeringen.no.
  15. ^ Arno Berg (1952). Bygdøy kongsgård: Haakon V-Haakon VII. Oslo: Cappelen. 
  16. ^ Den Norske turistforenings årbok. Oslo: Norske turistforening. 1918.