Mikkelsmess
Mikkelsmesse, også kjent som (sankt) mikaelsfest og mikaeli (latin: Festum archangeli Michaelis) er en religiøs høytid 29. september eller søndagen nærmest,[1] til minne om erkeengelen Mikael. Dagen markeres ofte sammen med høsttakkefesten. Rundt år 380 ble det på denne dato innviet en kirke til erkeengelen Mikaels ære, på stedet Khonai i Frygia (nå i Tyrkia).
I den katolske kirke feires mikkelsmesse også til ære for de to andre erkeengler, Gabriel og Rafael. I den anglikanske kirke avholdes mikkelsmesse til ære for alle engler. Den ortodokse kirke feirer erkeengelen Mikael og alle englene først den 8. november.
Dagen ble avskaffet som helligdag i Danmark-Norge ved festdagsreduksjonen av 1771, men ble fortsatt markert som en innarbeidet skikk. Mange steder ble dagen betraktet som en prikkedag, en «halv-helligdag» da tjenestefolket fikk fri, og minst mulig skulle gjøres.[2] Til mikkelsmesse skulle en være ferdig med innhøsting (høstonn) og innhenting av buskap; derfor knyttes buferdsdag til mikkelsmesse.[3]
I middelalderen rangerte dagen som jul, påske og midtsommer, og de som ikke brygget til mikkelsmesse, risikerte straff. Fattige kunne få «Mikjals-korn». Høsttakkefesten ble feiret med et mikkelsgilde, eller folk nøyde seg med en «Mikjåls-kake».[4]
Primstaven markerte dagen med ulike vingesymboler, en henvisning til Mikael som engel, ofte kombinert med et kors. Skålvekt er et annet symbol for dagen,[5] der vekten var tenkt å veie sjelene på dommedag. Symbolet kunne også være engelens blåseinstrument, en lur.
I 1918 ble dagen tatt inn igjen i norske kirkebøker. Fra 1999 er mikkelsmesse gjeninnført i Den norske kirke, som valgfritt.[6] Flere menigheter har avholdt konferanser og festivaler tilegnet mikkelsmesse. I Kristensamfunnet og på steinerskolene er mikaelsfest en viktig høytid.
Høsttakkefest
[rediger | rediger kilde]Etter de eldste lutherske tradisjonene i Norge skulle dagen feires også som en høsttakkefest, der Gud skulle takkes for maten man fikk fra marken. Dette markeres fortsatt i Den norske kirke som feirer høsttakkefest på søndagen før eller etter mikkelsmesse, ofte med en familiegudstjeneste.[7]
Barn blir gjerne involvert i gudstjenesten med å bære frukt, korn og andre ting inn i kirken.[8] Dagen brukes også til å fokusere på forvalteransvaret.[9]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Dybdahl, Audun; Skaar, Anne-Sofie Schjøtner: «mikkelsmesse» i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 2. januar 2026 fra [1]
- ^ Hallvard M. Hoftun (1981). Suldal kultursoge. Gamle Suldal. Suldal kommune. s. 226-227.
- ^ [2] Elisabeth Thorsen: «De åpne grinders dag», tf.uio.no (s. 150)
- ^ Elisabeth Thorsen: «De åpne grinders dag», tf.uio.no (s. 149)
- ^ Dybdahl, Audun; Skaar, Anne-Sofie Schjøtner: «mikkelsmesse» i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 2. januar 2026 fra [3]
- ^ Elisabeth Thorsen: «De åpne grinders dag», tf.uio.no (s. 151)
- ^ Skottene, Ragnar: Kristne symboler. En elementær innføring, Verbum, Oslo, 2002. ISBN 82-543-0918-3, s. 140-141
- ^ Høsttakkefest i Ranem kirke Arkivert 8. juni 2008 hos Wayback Machine.
- ^ «Høsten er takketid», Haugesund kirke
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Michaelmas – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- Bibelsk gjennomgang av mikkelsmess (og høsttakkefest) – Bibelselskapet Arkivert 24. september 2015 hos Wayback Machine.
| Helligdager |  | |
|---|---|---|
| Helligdager frem til 1770 | ||
| Helligdag til 1950 | ||