Primater

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra Primat)
Hopp til: navigasjon, søk
Primater
Primater
Vitenskapelig(e)
navn
:
Primates
L., 1758
Norsk(e) navn: primater,
herredyr
Biologisk klassifikasjon:
Rike: Dyreriket
Rekke: Ryggstrengdyr
Klasse: Pattedyr
Gruppe: Primatomorpha
Antall arter: 478[1]
Habitat: terrestrisk og trelevende
Utbredelse: global
Delgrupper:

Primater (Primates) tilhører gruppen Primatomorpha og er en orden av placentale pattedyr som omfatter to underordener; Strepsirrhini (våtneseaper) og Haplorhini (tørrneseaper). Gruppen teller omkring 478–480 arter, fordelt i 78 slekter.[1][2] En studie fra 2013 estimerer, at alle nålevende primater har en felles progenitor som levde for omkring 69–66 millioner år siden, noe som antyder at primatene skilte seg ut i en egen linje nær K/T-grensen.[2]

Utbredelse[rediger | rediger kilde]

Utbredelsen av ikke-menneskelige primater (grønn)

De fleste primater er trelevende og trives i tropisk- eller subtropisk klima. De eneste artene som trives i temperert klima, er makaker (for eksempel japanmakaken) og mennesker. Klatrende arter forekommer i alle typer skog, fra mangroveskoger og regnskoger til temperert lauvskog og barskog, i høyder opp mot 3 000 moh eller mer. Det fins også arter som hovedsakelig er terrestriske, som gorillaer (jungel) og bavianer (savanne). Menneske er eneste art som har spredd seg til samtlige klimasoner, og i så måte er unntaket.

At primater i hovedsak er trelevende reflekteres også i artenes anatomi, selv om mange arter også tilbringer deler av tiden på bakken. Den delte anatomiske likheten deles nemlig også av arter som i hovedsak er terrestriske. Likheten gjelder en rekke anatomiske trekk, som foreksempel gripehender og føtter til å forflytte seg med, og godt utviklet syn. Siden primatene har hatt mer enn 60 millioner år med evolusjonær utvikling, har de hatt god tid til å utvikle et bredt og variert utvalg av spesialiserte anatomiske særtrekk og adaptive nisjer. I så måte har menneskelig kognisjon vært avgjørende for artenes suksess.

Primatologi er læren om primatene, og utgjør dermed en gren av mammalogien og zoologien.

Systematisk inndeling[rediger | rediger kilde]

Slektskap[rediger | rediger kilde]

Det første kladogrammet under viser primatenes slektskap til andre grupper, slik man har regnet det i senere år, blant annet i henhold til Kriegs et al. (2007).[3] Det andre kladogrammet viser en nyere inndeling av dette slektskapet, og er i henhold til Meredith et al. (2011)[4] og Zhou et al. (2015).[5] Selv om det ser ut til å være generell enighet om, at Scandentia (trespissmus) har en basal plassering i slektstreet, er det fortsatt usikkerhet knyttet til den nøyaktige plasseringen.

   Euarchontoglires   
   Glires   

Anagaloidea?




Rodentia



Lagomorpha




   Euarchonta   

Scandentia   




Dermoptera   


   Primatomorpha   

Primates   



Plesiadapiformes   







En ny inndeling plasserer Scandentia (trespissmus) som søstergruppen til Glires (gnagere og haredyr) og ekskluderer dermed Euarchonta.[4][5]

 Euarchontoglires 


 Scandentia


 Glires 

 Rodentia



 Lagomorpha




 Primatomorpha 

 Dermoptera


 Primates 
 Strepsirrhini 

 Lemuriformes



 Lorisiformes



 Haplorrhini 

 Tarsiiformes


 Simiiformes 

 Platyrrhini



 Catarrhini








Etterkommere[rediger | rediger kilde]

Inndelingen av primatenes etterkommere følger Groves (2005).[6]

Treliste

Biologi[rediger | rediger kilde]

Kroppsmassen varierer betydelig, fra 30 g hos enkelte muslemurer (for eksempel Microcebus berthae) og opp mot 275 kg for enkelte gorillaer. Noen arter viser utpreget kjønnsdimorfisme, det vi si at hannene kan bli opptil dobbelt så tunge som hunnene.

Primatene har såkalte opponerende tomler (og stortær), dvs. at de kan gripe ting mellom tommel og de andre fingrene (resp. mellom stortåen og de andre tærne – sistnevnte evne har imidlertid gått tapt hos mennesket). Fingre og tær har ikke klør, men negler. Mennesket (Homo sapiens) er imidlertid den eneste nålevende primaten som fullt ut er bipedal (tobeint med oppreist gange).

Primatenes stamart hadde tannformelen 2-1-3-3. Dette innebærer en reduksjon av én fortann. Denne tilstanden er bevart hos mange primater, men flere ytterligere reduksjoner har forekommet.

Atferd[rediger | rediger kilde]

Det fins både nattaktive (de fleste våtneseaper) og dagaktive (de fleste tørrneseaper) primater. Mange arter har komplisert sosial atferd. Noen arter lever i parforhold, mange i grupper med rangordener, f.eks. haremer.

De fleste primater er planteetere (og lever mest av frukt), men det forekommer også altetende arter. Rene kjøttetere er sjeldne, f.eks. spøkelsesaper, som er insektetere.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Jill Pecon-Slattery (2014) Recent Advances in Primate Phylogenomics. Annual Review of Animal Biosciences, 2014, 2:41-63. DOI:10.1146/annurev-animal-022513-114217
  2. ^ a b Finstermeier K, Zinner D, Brameier M, Meyer M, Kreuz E, Hofreiter M, et al. (2013) A Mitogenomic Phylogeny of Living Primates. PLoS ONE 8(7): e69504. doi:10.1371/journal.pone.0069504
  3. ^ Jan Ole Kriegs, Gennady Churakov, Jerzy Jurka, Jürgen Brosius, and Jürgen Schmitz (2007) Evolutionary history of 7SL RNA-derived SINEs in Supraprimates. Trends in Genetics 23 (4): 158-161 doi:10.1016/j.tig.2007.02.002
  4. ^ a b Meredith, Robert W.; Janečka, Jan E.; Gatesy, John; Ryder, Oliver A.; Fisher, Colleen A.; Teeling, Emma C.; Goodbla, Alisha; Eizirik, Eduardo; Simão, Taiz L. L. (2011-10-28). "Impacts of the Cretaceous Terrestrial Revolution and KPg Extinction on Mammal Diversification". Science. 334 (6055): 521–524. doi:10.1126/science.1211028. ISSN 0036-8075. PMID 21940861.
  5. ^ a b Zhou, Xuming; Sun, Fengming; Xu, Shixia; Yang, Guang; Li, Ming (2015-03-01). "The position of tree shrews in the mammalian tree: Comparing multi-gene analyses with phylogenomic results leaves monophyly of Euarchonta doubtful". Integrative Zoology. 10 (2): 186–198. doi:10.1111/1749-4877.12116. ISSN 1749-4877.
  6. ^ Groves, C.P. (2005). «Simiiformes». I Reeder, D.E. & Wilson, D.M. Mammal species of the world : a taxonomic and geographic reference (3. utg utg.). Baltimore: Johns Hopkins University Press. ISBN 0-801-88221-4. Arkivert fra originalen 2009-01-15. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]