Haplorhini

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Haplorhini
En gibbon
En gibbon
Vitenskapelig(e)
navn
:
Haplorhini
Pocock, 1918
Norsk(e) navn: Rettneseaper
Tørrnesede aper
Biologisk klassifikasjon:
Rike: Dyreriket
Rekke: Ryggstrengdyr
Klasse: Pattedyr
Orden: Primater
Antall arter: 200
Habitat: terrestrisk
Utbredelse: hele verden
Delgrupper:

Haplorhini eller tørrnesede aper er en av to hovedgrener av primatene, som omfatter de høyere apene og spøkelsesaper. Den andre greina utgjør resten av halvapene.[1] De forekommer opprinnelig i tropisk og subtropisk klima over hele verden (unntatt Madagaskar, der halvapene er de eneste primater). Gruppen omfatter imidlertid også mennesket, som i løpet av de siste 100 000 år har spredd seg til de resterende klimasonene.

Systematikk[rediger | rediger kilde]

Spøkelsesapene har tidligere blitt regnet til halvapene, men er søstergruppen til de resterende apene. Denne resten sammenfattes gjerne som høyere aper (vestaper, menneskeaper og østaper).[2]

Bygning og levevis[rediger | rediger kilde]

Syn[rediger | rediger kilde]

Felles for disse apene er blant annet at synet har tatt over luktesansens betydning som viktigste sans. Morfologisk gir dette seg utslag i forholdsvis tettsittende og fremoverrettede øyne (som gir et mindre synsfelt, men tredimensjonalt syn). Kraniet har øyenhuler som er lukket bak, i motsetning til strepsirrhiniene, som kun har øyet omgitt av en beinbro, og øyehuler som er åpne bak mot tyggemuskelen slik som hos de fleste pattedyr.[3]

Evnen til fargesyn varierer i gruppen. Spøkelsesapene mangler evnen til å skille på rødt og grønt, men har et utmerket nattsyn. De øvrige har fargesyn, men hos vestapene er det kun hunndyrene som har dette. Hos østapene har begge kjønn fargesyn, ettersom genet for fargesyn befinner seg på X-kromosomet deres, som resulterer i at de har to kopier av genet.[4]

Ansikt[rediger | rediger kilde]

Fordi synet er den viktigste sansen hos haplorhiniene, er nesene tørre i motsetning til både strepsirrhiniene og andre pattedyr, som har fuktige neser. Videre er overleppe bevegelig og ikke lenger delt i to, men lukket.[5]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Rylands AB and Mittermeier RA (2009). «The Diversity of the New World Primates (Platyrrhini)». I Garber PA, Estrada A, Bicca-Marques JC, Heymann EW, Strier KB. South American Primates: Comparative Perspectives in the Study of Behavior, Ecology, and Conservation. Springer. ISBN 978-0-387-78704-6. 
  2. ^ Cartmill, M.; Smith, F. H (2011). The Human Lineage. John Wiley & Sons. ISBN 978-1-118-21145-8. 
  3. ^ Beard, C. (2006). The hunt for the dawn monkey : unearthing the origins of monkeys, apes, and humans. Berkeley, California: University of California Press. s. 7. ISBN 0520249860. 
  4. ^ Ali, Mohamed Ather; Klyne, M.A. (1985). Vision in Vertebrates. New York: Plenum Press. s. 174–175. ISBN 0-306-42065-1. 
  5. ^ «Suborder Haplorhini - New World monkes, Old World monkeys, apes and humans». Natural History Collection. University of Edinburgh. Besøkt 7. januar 2016.