Philipps-Universität Marburg
| Philipps-Universität Marburg | |||
|---|---|---|---|
 | |||
 | |||
| Grunnlagt | 1527 | ||
| Beliggenhet | Marburg | ||
| Studenter | 22 612 (2023)[1] | ||
| Medlemskap | |||
| Nettsted | https://www.uni-marburg.de/ (tysk) | ||
 1 = Marburg University Library 2 = Institute of Art History, Philipps-Universität Marburg 3 = Institute of Art History, Philipps-Universität Marburg Philipps-Universität Marburg 50°48′39″N 8°46′25″Ø | |||
Philipps-Universität Marburg (Alma Mater Philippina) er universitetet i Marburg, og ble grunnlagt i 1527 av landgreve Philipp av Hessen. Det er verdens eldste protestantiske universitet, og har omkring 19 000 studerende.
Historie
[rediger | rediger kilde]Universitetet ble grunnlagt av landgreve Philipp den 1. juli 1527, og hadde fra begynnelsen elleve professorer og 84 studenter. Universitetet holdt til i forskjellige klostre som tidligere hadde tilhørt de katolske dominikanerne, fransiskanerne og Brødrene av Felleslivet. To år senere fant religionssamtalene i Marburg mellom Luther, Zwingli og Melanchthon sted i Marburg. Landgreve Philipp fikk universitetsprivilegier av keiser Karl V i 1541.
I tiden fra 1580 til 1628 var den dengang svært kjente Rudolf Goclenius den eldre professor i filosofi, logikk og etikk ved Philipps-Universität. Han forsøkte å knytte Melanchthons filosofi sammen med Petrus Ramus' tenkning. I 1609 fikk Johannes Hartmann den første lærestolen i verden i farmasøytisk-medisinsk orientert kjemi.
Da landgreve Moritz gikk over til kalvinismen ble også universitetets bekjennelse endret, noe som førte til at mange lutherske professorer dro til det nye lutherske universitetet i Giessen. Da Marburg i 1624 for et kortere tidsrom falt til det lutherske Hessen-Darmstadt ble universitetet mellom 1625 og 1649 slått sammen med universitetet i Giessen og deretter stengt.
24. juni 1653 ble universitetet gjenåpnet av Vilhelm VI av Hessen-Kassel. Universitetet opplevet på grunn av konfesjonaliseringen og finansielle problemer vanskelige år. I 1866 ble universitetet etter den prøyssiske anneksjonen av Hessen et kongelig prøyssisk universitet, og universitetets konfesjonelle innretning tok slutt. Det hadde i 1866 264 studenter og 51 professorer.
I tiden etter den prøyssiske anneksjonen ble universitetet betydelig utbygget, og samtidig spredt over større deler av Marburg.
I 1880 var det 500 innskrevne studenter, og i 1887 passerte studenttallet første gang 1 000. Frem til 1909 fordoblet antallet seg igjen, og i 1908 ble de første kvinnene tillatt å studere. I jubileumsåret 1927 var det 3 000 immatrikulerte.
I løpet av universitetets historie har en rekke berømte personer virket der.
Marburg har en sterk tradisjon for såkalt Couleurstudententum, altså uniformerte studentforeninger («i couleur», fransk for farve). Årlig arrangerer foreningsstudentene feiringen Marktfrühschoppen, som også fører til konflikter i byen og store politioppbud. Mange av disse gruppene, men ikke alle, er forholdsvis høyreorienterte og konservative, og flere er også kristelig orientert.
Etter 1960 har universitetet opplevet sterk vekst og blitt betydelig utbygget. Det har også overtatt bygninger fra andre institusjoner, bl.a. måtte den gamle Elisabethschule Marburg overlate sitt Savignyhaus til det juridiske fakultet.
På 1970- og 1980-tallet ble universitetet, og spesielt de samfunnsvitenskapelige og filosofiske fakultetene, regnet som venstreradikale høyborger. Den marxistiske samfunnsviteren Wolfgang Abendroth virket her fra 1950-tallet.
Philipps-Universität kjennetegnes idag spesielt av sitt rike forskningsmiljø og studietilbud innen humaniora. Det naturvitenskapelige forskningsmiljøet, spesielt kjemi og biologi, oppnår også gode plasseringer på internasjonale rangeringer, og det samme gjør psykologi.
12 % av studentene er utlendinger, og kommer fra 120 nasjoner. Over halvparten av studentene er kvinner.
Personer
[rediger | rediger kilde]Professorer og dosenter
[rediger | rediger kilde]- Wolfgang Abendroth (1906–1985), marxistisk statsviter, 1951–1972 i Marburg
- Karl Theodor Bayrhoffer (1812–1888), filosof og fritenker
- Emil von Behring (1854–1917), vinner av den første nobelprisen i fysiologi eller medisin
- Elisabeth Blochmann, pedagog og filosof
- Dieter Boris, sosiolog med utviklingsland som forskningsområde
- Rudolf Bultmann (1884–1976), teolog og filosof
- Robert Bunsen (1811–1899), kjemiker
- Adolf Butenandt, kjemiker og nobelprisvinner
- Ernst Cassirer, filosof
- Hermann Cohen, filosof og nykantianer
- Rudolf Criegee, kjemiker
- Frank Deppe, statsviter
- Hans Fischer, kjemiker og nobelprisvinner
- Hans-Georg Gadamer, filosof
- Nicolai Hartmann, filosof
- Martin Heidegger, filosof, Hannah Arendts lærer
- Kurt Hensel, matematiker
- Hans Heinz Holz, marxistisk filosof og elev av Ernst Bloch
- Dirk Kaesler, sosiolog
- Otto Kaiser, gammeltestamentlig teolog og filosof
- Wolfgang Klafki, pedagog
- Heinz Maus, sosiolog
- Paul Natorp, filosof
- Johannes Oldendorp, jurist
- Denis Papin (1647–1712), kom med noen ideer som senere ledet frem til oppfinnelsen av dampmaskinen, 1687 professor i matematikk
- Wilhelm Röpke, politisk økonom
- Friedrich Karl von Savigny, rettsteoretiker, grunnlegger av den historiske skolen innen rettsvitenskapen, og prøyssisk statsmann
- Alexander Saytzeff, kjemiker, oppdager av Saytzeff-regelen
- John Tyndall (1820-1893), fysikker, kjemiker, forskningsformidler, oppdager av tyndalleffekten
- Alfred Wegener (1880–1930), oppdager av kontinentalforskyvningen, pionér innen polarforskning
- Georg Wittig, kjemiker og nobelprisvinner
- Christian Wolff (1679–1754), filosof
- Karl Ziegler, kjemiker og nobelprisvinner
- Werner Slenczka, oppdager av Marburg-viruset
Studenter
[rediger | rediger kilde]- Hannah Arendt, politisk filosof, student av Martin Heidegger
- Karl Barth, teolog
- Gottfried Benn, dikter
- Ferdinand Braun, fysiker og nobelprisvinner
- Konrad Duden, språkforsker
- Rudolf Breitscheid, politiker
- Brødrene Grimm, studerte jus
- Jürgen Habermas, sosiolog og filosof, habiliterte seg under Wolfgang Abendroth
- Otto Hahn, nobelprisvinner og oppdager av kjernespalting
- Gustav Heinemann, tysk president, studerte jus og sosialøkonomi
- Gertrud von Le Fort, forfatter, studerte germanistikk, en av de første kvinnelige studentene
- Robert Lehr, en av grunnleggerne av CDU, studerte jus
- Wilhelm Liebknecht, politiker, studerte protestantisk teologi, filosofi og filologi
- Michail Lomonossow, grunnlegger av Universitetet i Moskva, studerte under Christian Wolff og ble gift med en pike fra Marburg
- Michael Naumann, politiker, publisist, utgiver av Die Zeit
- José Ortega y Gasset, spansk filosof, sosiolog og essayist
- Boris Pasternak, dikter, studerte filosofi
- Ferdinand Sauerbruch, kirurg
- Konstantinos Simitis, gresk statsminister, studerte jus
- Wilhelm Weischedel, filosof
- Ulrike Meinhof, terrorist, grunnlegger av RAF
- Hans Eichel, tysk finansminister
- Alfons van Gelder, dommer i Tysklands føderale høyesterett, Bundesgerichtshof, fra 1990 til 2001.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ https://www.uni-marburg.de/de/universitaet/profil/zahlen-rankings/auf-einen-blick.
- ^ www.dfn.de, besøkt 23. september 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.hrk.de, besøkt 10. mai 2019[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.adh.de, besøkt 17. juni 2019[Hentet fra Wikidata]
- ^ eua.eu, besøkt 16. juli 2019[Hentet fra Wikidata]
- ^ idw-online.de, besøkt 23. september 2019[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.nfdi.de[Hentet fra Wikidata]
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (de) Offisielt nettsted
- (en) Philipps-Universität Marburg – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- AStA der Philipps-Universität Marburg
- Marburger Universitätsmuseum Arkivert 9. februar 2007 hos Wayback Machine.
