Denis Papin
| Denis Papin | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 22. aug. 1647[1][2][3][4] Chitenay (Kongeriket Frankrike) | ||
| Død | 26. aug. 1713[5][6][7][8] (66 år) London (Kongeriket Storbritannia) | ||
| Beskjeftigelse | Matematiker, fysiker, oppfinner, universitetslærer, ingeniør, lege | ||
| Utdannet ved | Université d'Angers (1661–1669) (studieretning: medisin)[9] Academy of Saumur (–1661)[9] | ||
| Nasjonalitet | Kongeriket Frankrike | ||
| Gravlagt | St Bride's Church, City of London[10] | ||
| Medlem av | Royal Society (1680–)[9] Det prøyssiske vitenskapsakademiet Det franske vitenskapsakademiet | ||
| Utmerkelser | Fellow of the Royal Society (1680)[9] | ||
Denis Papin (født 22. august 1647 i Chitenay i Frankrike, død ca. 1712 eller kanskje 1714 i London) var en fransk fysiker, matematiker og oppfinner, etterhvert gjennomgående glemt, men som fortjenes å huskes særlig for sitt arbeide med dampkraft og konseptet undervannsbåt.
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]Papin kom fra en borgerlig familiebakgrunn i grevskapet Blois. Selv om han var av kalvinistisk bekjennelse gikk han på en jesuittskole, og studerte deretter fra 1661 ved Universitetet i Angers der han ervervet doktorgraden i 1669. Under studiet utviklet han en sterk interesse for fysikalske problemer.[trenger referanse]
Forskning
[rediger | rediger kilde]Han studerte medisin og naturvitenskap i Paris der han var Christiaan Huygens behjelpelig ved eksperimenter med luftpumper.[trenger referanse] Papin, som var protestant, måtte etter opphevelsen av ediktet i Nantes forlate Frankrike.[trenger referanse] I 1681 dro han til London, der han begynte å samarbeide med Robert Boyle. I perioden 1681-84 var Papin i Venezia og utførte fysikalske undersøkelser sammen med Sarotti. Han vendte deretter tilbake til London. I 1687 begav han seg til Tyskland, der han ble til 1707, først som professor i matematikk og fysikk i Marburg, senere i Kassel.[11]
Fra Papin stammer en rekke viktige oppfinnelser. Luftpumpen ble forbedret av ham, fremfor alt ved bruken av en treveiskran. I 1681 oppfant han den trykkoker som etter ham kalles Papins gryte. Han konstruerte også en av de første dampmaskinene, som han senere også forbedret.[trenger referanse] I 1707 bygde Papin en hjuldamper, med hvilken han på elven Fulda kunne komme fra Kassel til Münden, der medlemmer av skipslauget imidlertid slo båten i stykker.[11]
Thomas Newcomens dampmaskin bygde på Papins atmosfæriske kulldampmaskin fra 1690.[trenger referanse] Papins opphold i London fra 1707 endte med at han havnet i konflikt med Royal Society. Han tros å ha dødd utfattig[trenger referanse] i 1712, samme år som Newcomens dampmaskin ble satt i drift.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Base biographique, BIU Santé person ID 2263[Hentet fra Wikidata]
- ^ Hrvatska enciklopedija, Hrvatska enciklopedija-ID 46536[Hentet fra Wikidata]
- ^ Roglo, Roglo person ID p=denis;n=papin;oc=1[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gran Enciclopèdia Catalana, Gran Enciclopèdia Catalana-ID 0048904[Hentet fra Wikidata]
- ^ OPAC SBN, «Denis Papin», SBN-identifikator UBOV493731[Hentet fra Wikidata]
- ^ minnetavle, «Dénis Papin», Open Plaques-identifikator (emne) 5424[Hentet fra Wikidata]
- ^ Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Denis_Papin[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d MacTutor History of Mathematics archive[Hentet fra Wikidata]
- ^ Find a Grave[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Svensk uppslagsbok, Malmö 1937[trenger bedre kilde]
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- (de) Gustav Karsten: «Papin, Denis». I Allgemeine Deutsche Biographie (ADB). Bind 25, Duncker & Humblot, Leipzig 1887, s. 142 f.
- Denis Papin, ein Märtyrer der Wissenschaft. 1880. s. 56-60.
- Ludwig Darmstaedter: Denis Papin. Ein vergessener Erfinder. In: Zeitung des Vereins Deutscher Eisenbahnverwaltungen, 66. Jahrgang, Nr. 9 (4. März 1926), S. 233.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- Dennis Papin, fra Encyclædia Britannica [1]
- https://snl.no/Denis_Papin I Store norske leksikon.