Hans-Georg Gadamer

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Hans-Georg Gadamer
Hans Gadamer.png
Født11. februar 1900
Marburg
Død13. mars 2002 (102 år)
Heidelberg
Gravlagt Heidelberg
Far Johannes Gadamer
Utdannet ved Universitetet i Wrocław (19181919), Philipps-Universität Marburg (19191922)
Beskjeftigelse Filosof, universitetslærer
Nasjonalitet Tyskland
Språk Tysk
Medlem av
8 oppføringer
Det saksiske vitenskapsakademiet (19401947), Accademia Nazionale dei Lincei, Deutsche Akademie für Sprache und Dichtung, American Academy of Arts and Sciences, Det ungarske vitenskapsakademiet, Heidelberger Akademie der Wissenschaften (1950–), Det saksiske vitenskapsakademiet (19471996), Det saksiske vitenskapsakademiet (1996–)
Utmerkelser
8 oppføringer
Pour le Mérite for vitenskap og kunst, Baden-Württembergs fortjenstorden, Hanns Martin Schleyer-prisen (1987), Karl-Jaspers-prisen (1986), Hegel-prisen (1979), Sigmund Freud-prisen for vitenskapelig prosa (1979), Reuchlin Award (1971), Q49980426

Hans-Georg Gadamer i samtale med Vasilij Lepanto (ca. 2000)

Hans-Georg Gadamer (født 11. februar 1900 i Marburg, død 13. mars 2002 i Heidelberg) var en tysk filosof innenfor den kontinentalfilosofiske tradisjonen, best kjent for å ha utvidet hermeneutikken gjennom sitt verk Sannhet og metode (Wahrheit und Methode) i 1960. Gadamer var særlig påvirket av Martin Heidegger, som han var elev hos. Gadamer ble i 1971 utnevnt til den tyske ordenen Pour le Mérite für Wissenschaften und Künste.

Gadamers hermeneutikk har påvirket 1900-tallets tenkning i stor grad, og har vært med på å skape diskusjon i det offentlige rom. Debatten har stort sett blitt ført mellom Gadamer, Jürgen Habermas og Paul Ricoeur. Mye av kritikken fra Gadamers side har handlet om sannhet som konsept. Gadamer var særlig opptatt av den vitenskapelige metode, og kom blant annet med følgende kritikk; "vitenskapen kan bare anse betingelsene for sannhet som overholdt i den grad idealet om sikkerhet er det. Dette er den moderne vitenskapens vesen.[1]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Gadamer, Hans-Georg (2003). «2». Forståelsens filosofi. Oslo: Cappelen Akademisk Forlag. s. 21. ISBN 978-82-02-19636-3. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]