Kurt Hensel
| Kurt Hensel | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 29. des. 1861[1][2][3][4] Königsberg | ||
| Død | 1. juni 1941[1][2][3][4] (79 år) Marburg[5] | ||
| Beskjeftigelse | Matematiker, universitetslærer, redaktør[6] |
||
| Utdannet ved | Rheinische Friedrich-Wilhelms-Universität, Humboldt-Universität zu Berlin, Friedrich-Wilhelms-Gymnasium |
||
| Doktorgrads- veileder |
Leopold Kronecker |
||
| Far | Sebastian Hensel | ||
| Søsken | Paul Hensel |
||
| Nasjonalitet | Kongeriket Preussen, Weimarrepublikken |
||
| Gravlagt | Main Cemetery of Marburg[7][8] |
||
| Medlem av | Deutsche Akademie der Naturforscher Leopoldina |
||
| Utmerkelser | æresdoktor ved Universitetet i Oslo | ||
| Arbeidssted | Philipps-Universität Marburg, Humboldt-Universität zu Berlin | ||
| Fagfelt | Tallteori, matematikk,[9] aritmetikk,[9] algebraisk tallteori,[9] anvendt matematikk[9] | ||
| Doktorgrads- studenter | 18 oppføringer
Paul Berger, Jessie Cameron, Adolf Abraham Halevi Fraenkel, Helmut Hasse, Aloys Herrmann, Reinhold Strassmann, Erhard Tornier, Arthur Czwalina, Johannes Philipps, Friedrich Oppenheimer, Philipp Voll, Anna Sturmfels, Hermann Koller, Christoph Schwantke, Friedrich Hüttig, Paul Berger, Anna Disse, Julius Merzbach
| ||
| Kjent for | Hensels lemma, Hensel ring | ||
Kurt Wilhelm Sebastian Hensel (født 29. desember 1861 i Königsberg, død 1. juni 1941 i Marburg) var en tysk matematiker. Han arbeidet innen tallteori hvor han er mest kjent for etableringen av p-adiske tall. De spiller en viktig rolle i moderne matematikk og ble benyttet i beviset av Fermats siste teorem. I 1929 ble han kreert til æresdoktor ved Universitetet i Oslo.
Hensel var født i Königsberg som var hovedstaden i det gamle Øst-Prøyssen hvor han vokste opp på godset til sine foreldre. Hans bestefar på farsiden var gift med komponisten Fanny Mendelssohn. Da han var ni år gammel, flyttet han med familien til Berlin hvor han fikk sin videre utdannelse ved et av byens mest kjente gymnas. Allerede her ble hans interesser rettet mot matematikken. I årene etterpå fortsatte han studier på dette feltet ved universitetene i Bonn og Berlin. Her mottok han sin doktorgrad i 1884 under ledelse av Leopold Kronecker og gjennomførte den nødvendige habilitation i 1886.[10]
Kronecker døde i 1891 og Hensel tok på seg oppgaven med å gjennomgå hans arbeid og få dem utgitt i en mer systematisk form. Dette prosjektet fortsatte han med i mange år slik at tallteori ble en sentral del av hans akademiske liv.
Hensels viktigste arbeid om p-adiske tall ble publisert i 1897. Det var basert på analogien mellom faktorisering av polynomer som danner en matematisk ring, og oppsplitting av heltall i produkt av primtall. Denne ny tallkroppen var en utvidelse av de rasjonale tallene og representerte et alternativ til de vanlige, reelle tallene. Selv om denne oppdagelsen hadde flere viktige anvendelser, skapte likevel dette bidraget ikke særlig interesse i de følgende årene.
Likevel ble han betraktet å være så kvalifisert at han i 1901 ble kallet til et fullt professorat ved Universitetet i Marburg hvor han ble livet ut. I 1908 publiserte han verket Theorie der algebraischen Zahlen hvor matematikk med p-adiske tall ble grundigere gjennomgått. Men det var først i 1921 da hans student Helmut Hasse i sitt doktorgradsarbeid kom frem til helt nye resultat ved bruk av disse nye tallene, at de fikk virkelig betydning.[11]
Hensel var i mange år redaktør for Journal für die reine und angewandte Mathematik som ofte omtales som Crelles Journal etter grunnleggeren. På grunn av de nazistiske raselovene som ble innført i Tyskland på midten av 30-tallet, måtte han gå av fra sin stilling ved universitetet i 1935. Han døde i 1941 av et hjerteinfarkt.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Proleksis Encyclopedia, Proleksis enciklopedija ID 26051[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Marburger Professorenkatalog, oppført som Kurt Wilhelm Sebastian Hensel, Marburger Professorenkatalog ID 9858, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w696259j, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator mub2017947777, besøkt 18. desember 2022[Hentet fra Wikidata]
- ^ upload.wikimedia.org[Hentet fra Wikidata]
- ^ Find a Grave[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator mub2017947777, Wikidata Q13550863, http://autority.nkp.cz/
- ^ Deutsche Biographie, Kurt Hensel, online versjon.
- ^ H. Hasse, Kurt Hensel zum Gedaechtnis, Journal für die reine und angewandte Mathematik, 187, 1-13 (1950).
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- MacTutor, Kurt Hensel, University of St. Andrews, Scotland.
- E.W. Weisstein, p-adic number, Wolfram MathWorld.