Hermann Cohen
Hermann Cohen | |||
---|---|---|---|
Født | 4. juli 1842[1][2][3][4] Coswig | ||
Død | 4. apr. 1918[1][2][3][4] (75 år) Berlin[5][6] | ||
Beskjeftigelse | Filosof, akademiker, universitetslærer | ||
Utdannet ved | Jewish Theological Seminary of Breslau Friedrich-Wilhelms-Universität zu Berlin Martin-Luther-Universität Halle-Wittenberg[7] Philipps-Universität Marburg[7] | ||
Doktorgrads- veileder | Friedrich Adolf Trendelenburg[7] Friedrich Albert Lange[7] | ||
Ektefelle | Martha Cohen | ||
Nasjonalitet | Duchy of Anhalt | ||
Gravlagt | Jüdischer Friedhof Berlin-Weißensee[8] | ||
Hermann Cohen (født 4. juli 1842, død 4. april 1918) var en tysk filosof av jødisk opprinnelse. Han var en av grunnleggerne av nykantianismen ved universitetet i Marburg, og kalles av og til den viktigste jødiske filosofen av det 19. århundre.
Cohen ble født i Coswig i Anhalt. Han begynte tidlig å studere filosofi, og ble snart kjent som en ivrig student av Kant. Han var utdannet ved gymnasiet i Dessau, det jødiske teologiske seminaret i Breslau og ved universitetene i Breslau, Berlin, og Halle-Wittenberg. I 1873 ble han privatdosent i Marburg med habilisasjonsavhandlingen Die Systematischen Begriffe in Kant's Vorkritischen Schriften nach Ihrem Verhältniss zum Kritischen Idealismus. I 1875 ble Cohen professor extraordinarius, og senere ordinær professor, i Marburg.
Han var en av grunnleggerne av Gesellschaft zur Förderung der Wissenschaft des Judenthums, som holdt sitt første møte i Berlin i november 1902.
Verker
[rediger | rediger kilde]- Die Platonische Ideenlehre Psychologisch Entwickelt," in "Zeitschrift für Völkerpsychologie, 1866, iv.
- Mythologische Vorstellungen von Gott und Seele, ib. 1869
- Die Dichterische Phantasie und der Mechanismus des Bewusstseins, ib.
- Zur Controverse Zwischen Trendelenburg und Kuno Fischer, ib. 1871
- Kant's Theorie der Erfahrung, Berlin, 1871; 2. utg., 1885
- Platon's Ideenlehre und die Mathematik, Marburg, 1878
- Kant's Begründung der Ethik, Berlin, 1877
- Das Prinzip der Infinitesimalmethode und Seine Geschichte: ein Kapitel zur Grundlegung der Erkenntnisskritik, Berlin, 1883
- Von Kant's Einfluss auf die Deutsche Kultur, Berlin, 1883
- Kant's Begründung der Aesthetik, Berlin, 1889
- Zur Orientirung in den Losen Blättern aus Kant's Nachlass, in "Philosophische Monatshefte," 1890, xx.
- Leopold Schmidt, i «Neue Jahrbücher für Philologie und Pädagogik», 1896, cliv.
Cohen redigerte og publiserte også de siste filosofiske skriftene (Logische Studien, Leipzig, 1894) av F. A. Lange, og hans Geschichte des Materialismus, med en lang introduksjon og kritisk tillegg.
Hans skrifter mer spesielt angående jødedommen inkluderer en rekke pamfletter, bl.a. Die Kulturgeschichtliche Bedeutung des Sabbat (1881), Ein Bekenntniss in der Judenfrage (Berlin 1880), samt artiklene Das Problem der Jüdischen Sittenlehre («Monatsschrift», xliii., 1899), Liebe und Gerechtigkeit in den Begriffen Gott und Mensch (i «Jahrbuch für Jüdische Geschichte und Litteratur», III., 1900) og Autonomie und Freiheit (i Gedenkbuch für David Kaufmann, 1900).
Hans essay Die Nächstenliebe im Talmud ble skrevet på forespørsel fra Marburg Königliches Landgericht (1888). Hans siste publikasjon er Logik der Reinen Erkenntniss, som utgjør første del av hans System der Philosophie (Berlin, 1902).
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Hrvatska enciklopedija, Hrvatska enciklopedija-ID 12200[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Proleksis Encyclopedia, Proleksis enciklopedija-ID 15693[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Internet Philosophy Ontology project, InPhO ID thinker/2830, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Коген Герман, besøkt 28. september 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d Mathematics Genealogy Project[Hentet fra Wikidata]
- ^ Find a Grave-ID 6791529, besøkt 12. januar 2019[Hentet fra Wikidata]
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- Hermann-Cohen-Gesellschaft, fremmer forskning om Hermann Cohens arbeider og anseelsen til hans filosofi i samtidsdebatten.
- Hermann Cohen Archiv der Universität Zürich