Hopp til innhold

Torymidae

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Torymidae
Flere arter i gruppen Torymidae legger sine egg på larver som lever i gallereik.
Nomenklatur
Torymidae
Populærnavn
Torymidae
Klassifikasjon
RikeDyreriket
RekkeLeddyr
KlasseInsekter
OrdenVepser
OverfamilieChalcidider
Økologi
Antall arter: ca. 1 250 i verden
326 i Europa
6 i Norge
Habitat: på land
Utbredelse: kosmopolittisk
Inndelt i
Vinge hos vepser i gruppen Chalcidider.
Smv: subcosta
Mv: marginal åre (costa)
Pmv: postmarginal åre
Stv: stigmal åre
U: uncus
St: vingemerke, (stigma)

Torymidae er en familiegruppe i ordenen vepser. De hører til blant stilkvepsene og er en familiegruppene i ordenen vepser.

Larvene lever som parasitter på andre leddyr, særlig larver av sommerfugler, gallmygg Cecidomyiidae og gallvepser. Men også på insektegg. Noen arter lever som frøspisere, og er ikke parasitter.

Kroppen er mellom 1 og 14 millimeter lang, brun, orange-gul eller helst litt eller helt mørk og metallisk farget i grønt eller blått. Den er hårløs eller har sjeldent noen få hår. Fasettøynene er ofte store og kan dekke nesten hele hodet. Antennene er trådformet og har vanligvis omtrent 13 ledd. Leggene (tibia) på bakbeina er større og kraftigere enn de andre leggene. Vingene er klare eller svakt røykfarget og karakteristiske for gruppen Chalcidider. Vingemerket er lite og bare enkelte årer i framkant av vingen er tydelig. Resten av vingen er uten et markert årenett, men har små korte hår på oversiden. Vingespennet er mellom 1,5 og 20 millimeter. Hunnene har ofte ett eggleggingsrør (ovipositor) som er lengre enn kroppen.

Larven er radikalt forskjellige fra de voksne, både i levevis og i kroppsbygning. Den er vanligvis uten bein og er dråpeformet, uten et tydelig hode. Mange har korte hår på kroppen.

Torymidae finnes på en rekke ulike lokaliteter. De ulike artene i gruppen har ulike vertsdyr som de parasitterer. Flygetiden er hele sommeren.

Hunnen legger egg i verten, som kan være en larve av sommerfugler andre vepser, eller i insektegg til knelere. Noen få arter i gruppen lever av å spise plantefrø, og er ikke parasitter.

Flere av artene har et langt eggleggningsrør og parasitterer galler av galledannende insekter som gallmygg og gallveps. Med eggleggningsrøret borer de seg gjennom gallen for å legge egget på larvene inne i gallen.

Torymidae tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der vepsens indre og ytre organer endres. Larvens bøyelige og myke kropp omdannes til en puppe med et hardt skall. Når skallet er hardt begynner omdanningen fra larve til den voksne (imago) vepsen. De indre organer brytes i varierende grad ned til en cellemasse. En omorganisering skjer og dyret bygges opp igjen.

Utbredelse

[rediger | rediger kilde]

Torymidae finnes i hele verden. I Europa finnes 326 arter[1], men bare seks er funnet i Norge. Men gruppen Torymidae er litt dårlig undersøkt i Norge og det er antatt at det kan være 75 arter totalt.[2]

Systematisk inndeling

[rediger | rediger kilde]

Systematikken for gruppen Torymidae er ennå ikke avklart og endringer kan derfor skje.

Treliste

Referanser

[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Autoritetsdata