Detrivori

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
To Polyommatus bellargus slikker på en liten klump avføring.

Detrivorer eller sedimentspisere er en betegnelse på organismer, helst dyr, som lever av å fordøye delvis nedbrutte rester av andre organismer, og også avføring.[1] Selv om sopp gjerne regnes som saprofytter, kan de også sees som detrivorer. Det finnes mange former for detrivori avhengig av organismegruppe og levested. Sedimentspisere i innsjøer og hav regnes om en undergruppe av suspensjonsspiser.

Økologi[rediger | rediger kilde]

Sopp er de primære nedbryterene i terrestriske økosystemer. Bare sopp kan lagde ensymene som er nødvendige for å bryte ned lignin, en hovedbestanddel i trevirke.

I næringsnett fyller detrivorer stort sett rollen som nedbrytere. Detrivorene blir selv ofte spist av rovdyr, og spiller derved en viktig rolle i resirkuleringen av næringstoffer i karbon- og nitrogenkretsløpet. I skog er særlig sopp en viktig detrivor, og hjelper til å bryte ned dødt trevirke og å klargjøre trevirke for videre nedbryting av andre organsimer gjennom å fordøye lignin.[2] Gjennom å spise sedimenter for å trekke ut næringpartikler vil enkelte detrivorer komme til å oppkonsentrere farlige avfallstoffer i miljøet.

Former for detrivori[rediger | rediger kilde]

Mange arter i hav og ferskvann lever av å grave seg gjennom sedimenter og spise næringspartikler de finner, enten ved å plukke ut enkelte partikler, eller ved å spise store mengde sedimenter og sile ut næringspartiklene i svelget eller tarmen. Mange irregulære sjøpiggsvin, pølseormer og leddormer lever på denne måten. På land lever meitemark på en tilsvarende måte med å spise seg gjennom jordlaget og ved å komme opp og spise halvråtne blader nattestid.

Også dyr i åpne vannmasser kan leve som detrivorer ved å fordøye næring fra partikler i vannmassene. Karuss spiser humuspartikler i vannmassene og fordøyer bakteriene på dem. Mange dyregrupper lever av å filtrere vannmasser, og det er en glidende overgang mellom detrivorer og filterspisere.

Mange grupper lever som detrivorer på landjorda, inkludert skrukketroll, tusenbein og gjødselfluer. Åtseletere regnes vanligvis ikke som detrivorer, men det er en glidende overgang mellom de to.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Wetzel, R.G. (2001): Limnology: Lake and River Ecosystems. Academic Press. 3. utg, side 700.
  2. ^ Nitrogen in Benthic Food Chains (PDF), Tenore, K.R., SCOPE publication.