Landskapsøkologi

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk

Landskapsøkologi er læren om økosystemer i interaksjoner med populasjoner og arter, hvor man ser på de abiotiske og biotiske faktorenes gjensidige påvirkninger på hverandre i en prosess som skaper romlig heterogene landskapsmønstre. Landskapsøkologi beskriver hvordan mengde og fordeling av ulike biotoper styrer prosesser som reproduksjon, artsspredning, kolonisering, habitatutnyttelse og predasjon.[1] Landskapsøkologi setter sammen systemøkologi, geoøkologi og humanøkologi til en omfattende beskrivelse av prosessene som former et landskap.[2] I landskapsøkologien ser man også på hvordan forstyrrelse fra menneskelige inngrep, branner, hogst, rotfellinger osv er med på å skape romlige mønster i landskapet.

Landskapsøkologi utviklet seg fra øyteori, og har lagt grunnlaget for datamodellering av økologi og bestandsberegninger.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Ims, R.A, (1990). «Hva er landskapsøkologi? Problem og metode». Fauna, 43, s. 151-171. 
  2. ^ Forman, R.T.T. (2008). Urban regions: ecology and planning beyond the city. Cambridge: Cambridge University Press. ISBN 0521670764. Besøkt 26. september 2016.