Tåtten om Orm Storolvsson

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
både Odd og vennen Asbjørn slåss mot trollet/monsteret Bruse på Sandøy. Odd lykkes med Guds hjelp.
Illustrasjonsbilde: Theodor Kittelsens Sjøtroll fra 1887.

Tåtten om Orm Storolvsson (Orms þáttr Stórólfssonar) er en tått, en kort islendingesaga fra ca 1300. Historien foregår for det meste i Norge i og rett etter kong Olav Tryggvasons styretid (995-1000). Tåtten er episk utviklet med flere scener, og er altså relativt lang til tått å være, med 11 korte kapitler. Den har sammen med Tåtten om Torstein Oksefot blitt beskrevet som «a full but short 'biography' comparable to fornaldar sogur such as Orvar-Odds saga. The scene of the action, which specializes in troll-killings, is mainly Norway»[1] Historien regnes som et rent lån fra Orvar-Odds saga, men ser også ut til å være inspirert av Grettes saga og Ragnar Lodbroks saga.[2], men Odds kjempekrefter overgår endog Grettes.[3]

Handlingen[rediger | rediger kilde]

Sagaen begynner med scener fra Odds oppvekst, og viser hans kjempestyrke. Tretti år gammel reiser Odd til Norge, og blir fosterbror med dansken Asbjørn Prude. De to reiser i viking, selv om Asbjørn heller vil oppsøke det vidgjetne trollet Bruse på en av de ytterste Møreøyene. Etter vikingferdene reiser Odd hjem til Island, hvor han hevner farens død. Asbjørn reiser til Møre og blir drept av Bruse og hans mor, som opptrer i en katts skikkelse.

SitatOrm havde Bue og pilekogger med sig, han lagde Piil paa Streng, og skød tre Pile til Katten, men den greb dem alle i Kjæften og bed dem i Stykker; dernæst foer den op paa Orm, og slog Kløerne fast i Brystet paa ham, saa at Orm bøjede sig tilbage, men Kløerne gik igjennem Klæderne og stode i til Benet; den agtede da at bide Orm i Ansigtet, og da han nu ingen Hjælp fandt for sig, gjorde han det Løfte til selve Gud og den hellige Apostel Peter, at gaae til Rom, hvis han kunde faae Katten og dens Søn Bruse overvundet, og strax fandt Orm, at Kattens Styrke formindskedes; han tog den da med den ene Haand over Struben, og med den anden om Ryggen, bøjede den tilbage og brød Ryggen Sønder i den, saa den døde paa Stedet.Sitat
– Orm Storolfsson bekjemper troll med Guds hjelp

Orm får vite om vennens død på samme tid som kong Olav tar makten i riket. Odd oppholder seg i Trondheim, og reiser deretter Møre, hvor han fåt hjelp av Bruses halvmenneskelige halvsøster Mengloð: et par magiske hansker som kan fjerne en steinhelle som Bruse har sperret døren sin med. Med magiske hansker, nevekraft og Guds hjelp bekjemper Orm både trollkatten og trollet, og tar rikdommene deres. Han reiser til Roma på pilegrimsferd, og vender tilbake til Trondheim, hvor han beviser sine krefter for Eirik jarl og i møte med Einar Tambarskjelve. Orm vender hjem til Island, hvor han omsider dør, gammel, respektert og fremdeles troende.

Kampen for troen som tema[rediger | rediger kilde]

Fortellingen har mange trekk som er karakteristiske for tættene[1]: en islending reiser til Norge, vinner kongens vennskap, og utfører oppdrag for ham. Det handler også om trosskiftet, møtet mellom kristentro og hedenskap og da den undergruppen av omvendelsestætter som Rowe har gitt karakteristikken «kontakt med hedenske makter»[4]. Det er også karakteristisk for gruppen av slike omvendelsestætter at fortellingen inneholder noen ikke-realistiske elementer.[1]

Teksthistorie[rediger | rediger kilde]

Teksten er kjent fra Flateyjarbók, hvor den er en del av Den større saga om Olav Tryggvason. Den er oversatt til norsk i 2003, som en del av Den større saga. Også oversatt som del av den store sagautgaven i 2014, ved Jon Gunnar Jørgensen.

Orm blir vurdert som å være en historisk person, selv om begivenhetene som omtales i tåtten er eventyraktige.[2]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c Joseph Harris. «Þættir». I: Dictionary of the Middle Ages. (Joseph R. Strayer, ed.). Bind 12; s. 1-6. Scribner, 1989. ISBN 0-684-18278-5
  2. ^ a b Finnur Jónsson. Den oldnorske og oldislandske litteraturs historie; bind 2. København, 1898/1923
  3. ^ Fornrit 2011 Arkivert 24. januar 2013 hos Wayback Machine., forlagspresentasjon av samleutgave av sagaene (pdf)
  4. ^ Elizabeth Ashman Rowe. «Cultural Paternity in the Flateyjarbók Óláfs saga Tryggvasonar» I: Alvíssmál; nr 8 (1998) ISSN 0942-4555
Eksterne lenker
Wikisource-logo.svg
Wikisource har originaltekst relatert til denne artikkelen: