Frugivor

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Arter i slekten Pteropus er frugivore

Frugivor, frukteter eller fruktspiser (av lat. frux - frukt; vorare - fortære) er en benevnelse som beskriver hvilken type ernæring (mat) en art har preferanse til.[1] Frugivore organismer eter i hovedsak frukt, men ikke nødvendigvis kun frukt. Frukt er nemlig svært proteinfattig føde, som ikke alle organismer kan utnyttet godt nok til sitt ernæringsbehov. Mange må derfor supplere med mer proteinrik kost, for å tilfredsstille sitt behov. I så måte eter også mange kjøtt, spesielt insekter. Når dietten utelukkende består av frukt kaller man det fruktarianisme.

Det er mange eksempler på frugivore organismer. Blant de med sterkest adapsjon er flygehunder (Pteropus), orangutanger (Pongo), tukaner (Ramphastidae) og neshornfugler (Bucerotinae). Mange insekter er også frugivore, som for eksempel fruktfluer (Drosophilidae). I et litt bredere konsept er alle primater opprinnelig frugivore, selv om mange arter også har utviklet en viss adapsjon for å ete annet enn frukt. Det gjelder ikke minst mennesket, som bærer alle tegn på en frugivor.

Frugivor tilpasningern[rediger | rediger kilde]

Mange arter har tilpasninger til en frukt-basert diett, selv om graden kan variere. Om frø av frukt kan passere gjennom hele fordøyelseskanalen, og allikevel spire når det kommer ut igjen, har arten frugivor tilpasning. Arter med slike tarmsystemer er derfor viktige for spredning av fruktplanter.

Frugivore dyr finner ofte maten sin på dagtid ved hjelp av synet og har, i motsetning til carnivore og herbivore, millioner av porer for utskillelse av svette til å holde seg kjølige nok til å plukke frukt om dagen i solrike områder. De har dessuten jeksler som er tilpasset å male og tygge maten, og et fordøyelsessystem som er opptil tolv ganger lenger enn kroppen, så det skal kunne absorbere næringsstoffene som finnes i frukt. Frugivorer har dessuten spyttkjertler, for sekresjon av det stivelsesspaltende enzymet ptyalin (spyttamylase), men de avsondrer kun cirka 10 prosent så mye saltsyre som carnivorene.

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Institutt for biovitenskap (2011) Frugivor. Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet, UiO. Besøkt 2017-07-02

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]


biologistubbDenne biologirelaterte artikkelen er foreløpig kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.