Østgorilla

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Østgorilla
Østgorilla
Vitenskapelig(e)
navn
:
Gorilla beringei
Matschie, 1903
Norsk(e) navn: østgorilla,
østlig gorilla
Biologisk klassifikasjon:
Rike: Dyreriket
Rekke: Ryggstrengdyr
Klasse: Pattedyr
Overfamilie: Menneskeaper
Familie: Store aper
Slekt: Gorillaer
IUCNs rødliste: [1]
ver 3.1
Utryddet Utryddet i vill tilstand Kritisk truet Sterkt truet Sårbar Nær truet LivskraftigCR - Kritisk truet

CR — Kritisk truet

Habitat: terrestrisk, regnskog
Utbredelse: se kartet
Utbredelseskart for Østgorilla
Underarter:

Østgorilla (Gorilla beringei) er en art i slekten gorillaer og tilhører familien med store aper. Arten eksisterer som to underarter, og begge er ifølge IUCNs rødliste kritisk truet av utryddelse.[2][3]

Beskrivelse[rediger | rediger kilde]

Hunnen veier cirka 70–90 kg, mens hannen gjerne veier inntil 200 kg og kan bli opp mot 190 cm høy. Fjellgorilla-underartene har lang, buskete pels som kan holde på kroppsvarmen i fjellet opptil 4 000 moh. Bare ansiktet, hendene og føttene (samt hannens bryst) er hårløse.

Artsinndeling[rediger | rediger kilde]

Treliste

Utbredelse[rediger | rediger kilde]

Østlig lavlandsgorilla (G. b. graueri) forekommer i regnskoger i Kongo-Kinshasas lavland. Fjellgorillaen (G. b. beringei) forekommer i Virungafjellene som ligger i grenseregionen mellom Kongo-Kinshasa, Rwanda og Uganda. Dessuten finnes en flokk i Bwindi Impenetrable nasjonalpark i Uganda. Den siste populasjonen betraktes av noen enkelte zoologer som en selvstendig underart.

Atferd[rediger | rediger kilde]

I'm sooooo tired.jpg

Hvert flokk streifer over et hjemområde på 400-800 hektar som, med unntak av et kjerneområde, kan overlappe med naboflokkens områder. Når det begynner å skumre, slår flokken seg ned for å hvile - voksne hanner på bakken mens hunner og unger ofte lager reir i trær. Hver hunn deler reiret med sin yngste unge. Den dominante sølvryggen er far til de fleste eller alle ungene i flokken. Han gjør seg til for de brunstige hunnene ved å late som om han eter, slå seg på brystet, ule, banke på planter eller hoppe og sparke. Hunner som har fått unger, bytter sjelden hann med mindre maken blir drept. Ungen blir hos moren til hun føder den neste omtrent etter 4 år. Gorillaer lever i faste flokker på opptil 40 dyr, som vanligvis består av en sølvrygg, (eventuelt også hans brødre, far eller sønner), hunner og unger. Enkelte flokker østgorillaer kan besøkes av turister og blir derfor beskyttet, men både de og andre trues stadig av krypskyttere.

Gorillaer gjesper når de blir engstelige. De unngår vanligvis fare ved å gå stille i gåsegang gjennom den tette skogen – såkalt stille flukt. Gorillaen bjeffer og stirrer når den skal forvare seg. Dersom bjeffing ikke avskrekker angriperen, begynner sølvryggen ofte å ule. Han reiser seg opp, slår seg på brystet med hule håndflater (den nakne huden forsterker lyden) og kaster planter mot angriperen. Hvis dette ikke virker, kan han angripe med et høyt brøl og slå ned eller bite fienden.

Ernæring[rediger | rediger kilde]

Østgorillaer eter hovedsakelig blader, skudd og stilker, særlig bambus, men også frukt, røtter, myk bark og sopp. Av og til skuffer de opp maur og sluker dem før de rekker å bite.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Plumptre, A., Robbins, M. & Williamson, E.A. 2016. Gorilla beringei. (errata version published in 2016) The IUCN Red List of Threatened Species 2016: e.T39994A102325702.
  2. ^ Robbins, M., Gray, M., Kümpel, N., Lanjouw, A., Maisels, F., Mugisha, A., Spelman, L. & Williamson, L. 2008. Gorilla beringei ssp. beringei. The IUCN Red List of Threatened Species 2008: e.T39999A10292321.
  3. ^ Plumptre, A., Nixon, S., Caillaud, D., Hall, J.S., Hart, J.A., Nishuli, R. & Williamson, E.A. 2016. Gorilla beringei ssp. graueri. (errata version published in 2016) The IUCN Red List of Threatened Species 2016: e.T39995A102328430.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]