Østgorilla

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Østgorilla
Østgorilla
Vitenskapelig(e)
navn
:
Gorilla beringei
Paul Matschie, 1903
Norsk(e) navn: østgorilla
Hører til: gorilla,
menneskeaper,
aper,
primater
Rødlistestatus: akutt truet
IUCNs rødliste: [1]
ver 3.1
Utryddet Utryddet i vill tilstand Kritisk truet Sterkt truet Sårbar Nær truet LivskraftigStatus iucn3.1 EN-no.svg

EN — Sterkt truet

Habitat: skog
Utbredelse: Kongo, Rwanda, Uganda

Østgorillaen (Gorilla beringei) er en art i slekten Gorilla i familien Hominidae. Arten omfatter underartene østlig lavlandsgorilla (Gorilla beringei graueri) og fjellgorilla gorilla beringei beringei. Arten er ifølge IUCNs rødliste sterkt truet.

Beskrivelse[rediger | rediger kilde]

Hunnen veier ca. 70–90 kg men hannen kan veie til 200 kg og kan ha en lengde av 1,9 m. Fjellgorilla-underartene har lang, buskete pels som kan holde på kroppsvarmen i fjellet opptil 4000 m o.h. Bare ansiktet, hendene og føttene (samt hannens bryst) er hårløse.

Ernæring[rediger | rediger kilde]

Østgorillaer lever hovedsakelig av blader, skudd og stilker, særlig bambus, men også frukt, røtter, myk bark og sopp. Av og til skuffer de opp maur og sluker dem før de rekker å bite.

Atferd[rediger | rediger kilde]

I'm sooooo tired.jpg

Hvert flokk streifer over et hjemområde på 400-800 hektar som, med unntak av et kjerneområde, kan overlappe med naboflokkens områder. Når det begynner å skumre, slår flokken seg ned for å hvile - voksne hanner på bakken mens hunner og unger ofte lager reir i trær. Hver hunn deler reiret med sin yngste unge. Den dominante sølvryggen er far til de fleste eller alle ungene i flokken. Han gjør seg til for de brunstige hunnene ved å late som om han eter, slå seg på brystet, ule, banke på planter eller hoppe og sparke. Hunner som har fått unger, bytter sjelden hann med mindre maken blir drept. Ungen blir hos moren til hun føder den neste omtrent etter 4 år. Gorillaer lever i faste flokker på opptil 40dyr, som vanligvis består av en sølvrygg, (eventuelt også hans brødre, far eller sønner), hunner og unger. Enkelte flokker østgorillaer kan besøkes av turister og blir derfor beskyttet, men både de og andre trues stadig av krypskyttere.

Gorillaer «gjesper» når de blir engstelige. De unngår vanligvis fare ved å gå stille i gåsegang gjennom den tette skogen-- såkalt stille flukt. Gorillaen bjeffer og stirrer når den skal forvare seg. Dersom bjeffing ikke avskrekker angriperen, begynner sølvryggen ofte å ule. Han reiser seg opp, slår seg på brystet med hule håndflater(den nakne huden forsterker lyden) og kaster planter mot angriperen. Hvis dette ikke virker, kan han angripe med et høyt brøl og slå ned eller bite fienden.

Utbredelse[rediger | rediger kilde]

Den østlige lavlandsgorillaen (Gorilla beringei graueri) forekommer i regnskoger i Kongo-Kinshasas lavland. Fjellgorillaen (Gorilla beringei beringei) forekommer i Virungafjellene som ligger i grenseregionen mellom Kongo-Kinshasa, Rwanda og Uganda. Dessuten finnes en flokk i Bwindi Impenetrable nasjonalpark i Uganda. Den siste populasjonen betraktes av noen enkelte zoologer som en sjelvstendig underart.

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]