Borneoorangutang

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Borneoorangutang
Borneoorangutang (hunn)
Borneoorangutang (hunn)
Vitenskapelig(e)
navn
:
Pongo pygmaeus
L., 1760
Norsk(e) navn: borneoorangutang
Biologisk klassifikasjon:
Rike: Dyreriket
Rekke: Ryggstrengdyr
Klasse: Pattedyr
Orden: Primater
Familie: Store aper
Slekt: Orangutanger
IUCNs rødliste:
ver 3.1
Utryddet Utryddet i vill tilstand Kritisk truet Sterkt truet Sårbar Nær truet LivskraftigCR - Kritisk truet

CR — Kritisk truet[1]

Habitat: trelevende og terrestrisk
Utbredelse: se kartet
Utbredelseskart for Borneoorangutang
artens utbredelse på Borneo
Underarter:
  • P. p. pygmaeus
  • P. p. morio
  • P. p. wurmbii

Borneoorangutang (Pongo pygmaeus) tilhører slekten orangutanger (Pongo), som er store eurasiske aper (Ponginae). Arten er endemisk for den store øya Borneo i Sørøst-Asia. Den nærmeste slektningen er sumatraorangutangen (P. abelii), som lever på Sumatra og skiller seg fra borneoorangutangen gjennom blant annet lengre pels. Tre underarter anerkjennes.

Biologi[rediger | rediger kilde]

Hann med prominente kinnposer

Borneoorangutanger er blant de største apene, etter gorillaene. De er dessuten de fysisk største apene som hovedsakelig er trelevende. Viltlevende hanner veier typisk 50–100 kg (i snitt 87 kg) og kan bli omkring 1,2–1,4 m lange. I fangenskap kan imidlertid overvektige hanner veie opp mot 165 kg eller mer. Viltlevende hunner veier typisk 30–50 kg (i snitt 37 kg) og kan bli omkring 1–1,2 m lange.[2]

Voksne hanner utvikler dessuten store poser på kinnene og strupen, noe som gir ansiktet et disklignende uttrykk. Posene kan fylles med luft og fungerer som et resonanskammer, når hannene kaller på andre individer i flokken. De har dessuten betydning for å tiltrekke hunner. Voksne hanner kan utstøte kraftige lyder, som kan minne om brøl eller et rop.

Borneoorangutangen lever i fuktig tropisk og subtropisk jungel, både i lavlandet og opp mot 1 500 moh på Borneo. Arten er hovedsakelig trelevende og holder som regel til i trekronene, der de kan bevege seg fra tre til tre og over store avstander på leting etter frukt og annet etbart. Den er allikevel mer terrestrisk enn sin nærmeste slektning, sumatraorangutangen. Det skyldes trolig at det ikke finnes store rovpattedyr på Borneo.

Arten er utbredt i delstatene Sabah og Sarawak i den malaysiske delen av øya, samt i tre av de fire indoneske provinser i Kalimantan.

Borneoorangutanger lever mer solitært enn sumatraorangutanger. De er normalt ikke territoriale, men voksne hanner kan utvise truende atferd mot hverandre når de møtes. Hannene har bare kontakt med hunnene i paringstiden, men leveområdene kan være overlappende. I fangenskap kan arten bli opp mot 60 år gammel, men i vill tilstand sjelden mer enn 35–45 år.

Inndeling[rediger | rediger kilde]

Inndelingen under følger Goodman et al. (1990)[3] og Groves (2005).[4] Slektskapsforholdene mellom menneskeapene er, gjengitt i hierarkisk skrivemåte og supplert med en evolusjonær tidsskala.

Treliste

Literatur[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Ancrenaz, M., Gumal, M., Marshall, A.J., Meijaard, E., Wich , S.A. & Husson, S. 2016. Pongo pygmaeus. The IUCN Red List of Threatened Species 2016: e.T17975A17966347.
  2. ^ Ciszek, D.; Schommer, M.K. (2009-06-28). "ADW: Pongo pygmaeus: Information". Animal Diversity Web.
  3. ^ M. Goodman; D. A. Tagle; D. H. Fitch; W. Bailey; J. Czelusniak; B. F. Koop; P. Benson; J. L. Slightom (1990). "Primate evolution at the DNA level and a classification of hominoids". Journal of Molecular Evolution. 30 (3): 260–266. doi:10.1007/BF02099995. PMID 2109087.
  4. ^ Groves, C.P. (2005). Wilson, D.E.; Reeder, D.M., eds. Mammal Species of the World: A Taxonomic and Geographic Reference (3rd ed.). Baltimore: Johns Hopkins University Press. pp. 181–184. OCLC 62265494. ISBN 0-801-88221-4.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]