Olaf Skavlan

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Olaf Skavlan
Professor Dr. Olaf Skavlan - 1891.jpg
Født25. januar 1838[1]Rediger på Wikidata
StrandaRediger på Wikidata
Død31. mai 1891Rediger på Wikidata (53 år)
ChristianiaRediger på Wikidata
Far Aage SchavlandRediger på Wikidata
Søsken Sigvald Skavlan, Harald Skavlan, Aage Gerhard SkavlanRediger på Wikidata
Barn Einar SkavlanRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Dramatiker, litteraturhistoriker, biografRediger på Wikidata
Nasjonalitet NorgeRediger på Wikidata
SpråkNorsk
Medlem av Norsk KvinnesaksforeningRediger på Wikidata

Olaf Skavlan også kjent som Ole Skavlan (født 25. januar 1838 i StrandaSunnmøre, død 31. mai 1891 i Kristiania) var en norsk litteraturhistoriker og kvinnesaksforkjemper. Han var opprinnelig utdannet jurist, men hans litterære interesser førte ham over i litteraturhistorien. Han ble i 1877 ekstraordinær professor i europeisk litteraturhistorie ved Det Kongelige Frederiks Universitet. Skavlan var en av Norges tidlige «venstreprofessorer», var sentral i kretsen rundt Dagbladet og redaktør i Nyt Tidsskrift. Han markerte seg også som forkjemper for kvinners adgang til universitetet, og var sentral i kretsen rundt Cecilie Thoresen da hun ble Norges første kvinnelige student. Han var medlem av det første styret i Norsk Kvinnesaksforening.

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Han var sønn av Aage Schavland og Gerhardine Pauline f. Bergh, og selv gift med Dagmar Kielland, en søster av Alexander Kielland. Skavlan var bror av Sigvald Skavlan og svoger av politikeren Ludvig Daae.[2] Datteren Aagot Kielland Skavlan var gift med arkitekten Arnstein Arneberg. Sønnen Einar Skavlan var redaktør i Dagbladet. Skavlans hjem var sentral i den såkalte Dagblad-kretsen og familien Skavlan fikk besøk av Amalie Skram, Edvard Brandes og Georg Brandes.[3]

Karriere[rediger | rediger kilde]

Han ble juridisk kandidat 1861. Mens han var student skrev han tallrike studentviser og studentkomedier, blant andre Gildet paa Mærrahaug, en parodi på Ibsens Gildet paa Solhaug. 1871 ble han universitetsstipendiat i nyere europeisk litteratur og en kort tid artistisk direktør ved Christiania Theater.

1871 utkom også hans eneste større verk, Holberg som Komedieforfatter. Kort etter hadde han et lengre opphold i København. Både før og siden reiste han adskillig. Mens han var i Paris 1876, fikk han vite at regjeringen hadde foreslått for Stortinget å opprette en egen post i alminnelig litteraturhistorie for ham. Stortinget bevilget den uten motsigelse.

I sin tid ved universitetet utga han bare en eneste avhandling, Henrik Wergeland. Omtrent ni år før sin død ble han rammet av en hjernesykdom, som førte til at han i flere år var fullstendig arbeidsudyktig. Senere gjenopptok han sin universitetsgjerning på ny, men uten den tidligere styrke.

Kvinnesak[rediger | rediger kilde]

Olaf Skavlan markerte seg også som kvinnesaksforkjemper. Han arbeidet for at universitetet på eget initiativ skulle gi kvinner adgang, men fikk ikke gjennomslag blant professorkollegene. Tidlig i 1880-årene gav han privatundervisning til Cecilie Thoresen for at hun kunne forberede seg på å ta examen artium, som den gang var en adgangsprøve til universitetet som ble gjennomført av universitetet selv; etter at Stortinget vedtok et lovforslag fra Hagbart Berner om kvinners adgang til universitetet ble Thoresen Norges første kvinnelige student. Da Norsk Kvinnesaksforening ble etablert i 1884 ble Skavlan medlem av det første styret, sammen med Thoresen, Berner og Gina Krog.[4]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ oppført som Eg. Ole Skavlan, nbl.snl.no
  2. ^ Lampe, J.F. (1895): Bergens Stifts Biskoper og Præster efter Reformationen. Redigert av D. Thrap. Kristiania: Cammermeyer.
  3. ^ Einar Skavlan. Oslo: Dagbladet. 1954. 
  4. ^ Nettutstilling om Cecilie Thoresen

Kilder[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]