Olaf Skavlan

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Olaf Skavlan
Professor Dr. Olaf Skavlan - 1891.jpg
Født25. januar 1838
Stranda
Død31. mai 1891 (53 år)
Christiania
Far Aage Schavland
Søsken Sigvald Skavlan, Harald Skavlan, Aage Gerhard Skavlan
Barn Einar Skavlan
Beskjeftigelse Dramatiker, litteraturhistoriker, biograf
Nasjonalitet Norge
Språknorsk

Olaf Skavlan også kjent som Ole Skavlan (født 25. januar 1838 i StrandaSunnmøre, død 31. mai 1891 i Kristiania) var en norsk litteraturhistoriker. Han var sønn av Aage Schavland og Gerhardine Pauline f. Bergh, og selv gift med Dagmar Kielland, en søster av Alexander Kielland. Skavlan var bror av Sigvald Skavlan og svoger av politikeren Ludvig Daae.[1] Datteren Aagot Kielland Skavlan var gift med arkitekten Arnstein Arneberg. Sønnen Einar Skavlan var redaktør i Dagbladet. Skavlans hjem var sentral i den såkalte Dagblad-kretsen og familien Skavlan fikk besøk av Amalie Skram, Edvard Brandes og Georg Brandes.[2]

Han ble juridisk kandidat 1861. Mens han var student skrev han tallrike studentviser og studentkomedier, blant andre Gildet paa Mærrahaug, en parodi på Ibsens Gildet paa Solhaug. 1871 ble han universitetsstipendiat i nyere europeisk litteratur og en kort tid artistisk direktør ved Christiania Theater.

1871 utkom også hans eneste større verk, Holberg som Komedieforfatter. Kort etter hadde han et lengre opphold i København. Både før og siden reiste han adskillig. Mens han var i Paris 1876, fikk han vite at regjeringen hadde foreslått for Stortinget å opprette en egen post i alminnelig litteraturhistorie for ham. Stortinget bevilget den uten motsigelse.

I sin tid ved universitetet utga han bare en eneste avhandling, Henrik Wergeland. Omtrent ni år før sin død ble han rammet av en hjernesykdom, som førte til at han i flere år var fullstendig arbeidsudyktig. Senere gjenopptok han sin universitetsgjerning på ny, men uten den tidligere styrke.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Lampe, J.F. (1895): Bergens Stifts Biskoper og Præster efter Reformationen. Redigert av D. Thrap. Kristiania: Cammermeyer.
  2. ^ Einar Skavlan. Oslo: Dagbladet. 1954. 

Kilder[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]