Aage Gerhard Skavlan

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Aage Gerhard Skavlan
Født 22. desember 1847
Herøy
Død 24. februar 1920 (72 år)
Far Aage Schavland
Søsken Harald Skavlan, Sigvald Skavlan, Olaf Skavlan
Yrke Historiker
Nasjonalitet Norge

Aage Gerhard Skavlan (22. desember 1847 i Herøy - 20. februar 1920) var en norsk teolog og historiker. Han var sønn av presten Aage Schavland og Gerhardine Pauline Bergh.[1] Skavlan ble utdannet ved katedralskolen i Trondheim, og tok teologisk embetseksamen i 1872. Han arbeidet først som lærer før han i 1877 fikk statsstipend for å forske på Norges historie.[2] Han var bror av litteraturhistoriker Olaf Skavlan og svoger av politikeren Ludvig Daae.

Verk[rediger | rediger kilde]

  • Claus Fasting. Til Bergens Historie. 1877
  • Historiske Billeder fra den nyere Tid i Norge, Danmark ogtildels Sverige. 1878
  • Norge i 1814. En Nydannelses Historie . 1882
  • Indledning til Norges statsdannelse i 1814. 1884
  • Schweizernes Frihedskamp og Edsforbundets Dannelse. 1890
  • Kulturbilleder. Fra Norges nyere historie. 1892
  • Norges Uafhængighedserklæring i 1814. Aarets Historie indtil Eidsvoldsforfatningen. 1895
  • Træk af Norges nyere historie. 1899
  • Jordbaneprøvt verdenshistorie. 1908

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Lampe, J.F. (1895): Bergens Stifts Biskoper og Præster efter Reformationen. Redigert av D. Thrap. Kristiania: Cammermeyer, s.218.
  2. ^ Nordisk familjebok, 1917 s.932.