Norsk elghund grå

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Norsk elghund grå
Grå elghund, gråhund
Norsk elghund grå
Hundetype spisshund (elghunder)
Opprinnelse Norge Norge
Egenskaper jakthund (familiehund)
Forventet livsløp 10-12
Størrelse medium (15–25 kg)
Passer for storviltjegere, aktive
Anerkjennelser
FCI Gruppe 5, seksjon 2
AKC Hound
CKC Hounds
KC Hound
UKC Scenthounds
Andre hunderaser
Alfabetisk raseliste
Gruppevis raseliste

Norsk elghund grå (FCI #242) er en norsk spisshundrase med lange tradisjoner som jakthundstorvilt. Rasen kalles også grå elghund og gråhund. Den er en av Norges mest populære hunderaser og er den vanligste elghunden i Norden.[1] Norsk elghund grå er «Norges nasjonalhund», og som sådan pryder den såvel NKKs logo som den såkalte «Bamse-statuetten», en statuett som NKK tildeler mestvinnende hund på utstilling hvert år. Bamse-statuetten er oppkalt etter elghunden som regnes som hunderasens stamfar - Gamle Bamse Gram.[2]

Opprinnelse og alder[rediger | rediger kilde]

Norsk elghund grå
Valp

Grå elghund er avlet for jaktelg og annet storvilt, men denne hunden har også en rekke andre flotte kvaliteter som brukshund. Mange har ment at denne hunden må være en direkte etterkommer av torvmosehunden, som eksisterte i Norden for mer enn 5 000 år siden, men dette er ikke tilfellet. Andre har hevdet at røttene strekker seg tilbake til tiden lenge før vikingtiden (800–1050 e. Kr.), men også dette er kun en myte.[3]

Grå elghund er en moderne hunderase skapt (eller forsøkt gjenskapt) gjennom selektiv avl1800-tallet. Av type minner den riktig nok om de urnordiske spisshundrasene, men genetisk tilhører den de moderne europeiske hunderasene. Faktisk er slektskapet til nevnte urnordiske hunder like fjernt som hos andre moderne europeske hunderaser. Det viser en rekke nye DNA-studier. Det er derfor klart at grå elghund er en «ny» rase, mellom 100 og 200 år gammel.[4] Dette stemmer bra med hva vi vet om typen på 1800-tallet og må tilskrives den ekspansjonen i hundeavl som fant sted i Europa på den tiden. Grå elghunds manglende «alder» som rase eller landrase støttes også av nyere forskning, blant annet en større studie av såkalt renrasede tamhunder gjort av Heidi G. Parker et. al., 2004.[3] Hunderasen fikk sin egen rasestandard i 1901.

Hunderasen ble første gang vist på en utstilling i regi av «Norsk Jæger- og Fiskeforening» på Kontraskjæret i Kristiania (Oslo) i 1877, der elghunden Grant vant. Bamse, eller Gamle Bamse Gram som han ble kalt, var eid av bonde, trelasthandler og visekonsul Jens Gram ved Ask godsRingerike, som var en lidenskapelig storviltjeger og tilhenger av løshundjakt. I ettertid har mange betraktet Gram som «løshundjaktens far» i Norge.[5] Gram kjøpte og hentet Bamse i Sverige i 1865. Bamse fikk mange valper med tisper på Ringerike, og disse ble spredt over store deler av landet.[6] Bamse regnes som rasens progenitor og er den eldste grå elghunden man kjenner til i rasens stamtre.[7][8] Gram kjøpte Bamse i Norrland i Sverige i 1865, og hunden var til stede på utstillingen i 1877[9] (selv om enkelte kilder sier 1887[10]), men deltok ikke (Jens Gram var selv dommer på utstillingen). Bamse har stamtavle nr. 22 i Norsk hundestambok 3. bind.[5] Sylten har reist spørsmål ved Bamse som stamfar for hele rasen, og han tror Bamse hadde stor betydning for avl hovedsakelig lokalt.[11]

Norsk Kennel Klub (NKK) ble stiftet i 1898 og er Norges nasjonale stambokregister for hunder. Norges første spesialklubb var Norsk Dyrehund Klubb som ble stiftet 16. november 1899, «for få fram det beste i de norske spisshundene som ble brukt til jakt». Klubben byttet navn til Norsk Elghund Klubb i 1949, og ble senere til Norske Elghundklubbers Forbund.[12]

På slutten av 1800-tallet kom rasen til England (noen sier at de kom så tidlig som 1878[13]) og ble i 1901 offisielt anerkjent av The Kennel Club.[14] I 1913 ble de første hundene eksportert til USA,[15] og rasen ble anerkjent av American Kennel Club.[16] Rasen fikk en egen forening i England i 1923, The British Elkhound Society, og syv år senere ble det stiftet en tilsvarende organisasjon i USA. Siden har rasen blitt eksportert til en rekke land utenfor Norden.

Det finnes også en norsk elghund sort. Den har ulikt opphav og skiller seg fra gråhunden på flere punkter, blant annet et hardere gemytt, kortere pels og en lettere og mindre kompakt kropp. Sort elghund har en egen rasestandard fra 1901.[17]

Utseende, anatomi og fysikk[rediger | rediger kilde]

Norsk elghund grå er en typisk spisshund, med tett kort kropp, kvadratisk bygning og god reisning. Full av kraft og stolthet. Mørke trygge øyne, opprettstående spisse ører. Halen bæres stramt opprullet over ryggens midtlinje. Hårlaget er tett og rikt, men ikke strittende.[1] Den er meget robust, hardfør og utholdende, og tåler såvel regn som kulde meget godt. Rasen har en idealhøyde på 52,5 cm (+3/-4) for hanner og 49,5 cm (+3/-4) for tisper.[18]

Bruksområde[rediger | rediger kilde]

Grå elghund er en skjellende hund og har et sterkt jaktinstinkt. I tillegg til jakt på storvilt har den vært brukt til jakt på fugl og ekorn, men rasen har etterhvert blitt spesialisert til jakt på elg.[1] I dag brukes rasen primært i to jaktformer:

  • Løshundjakt: Hunden stiller elgen ved å lose slik at elgen blir stående. Jegeren kan på den måten komme seg på skuddhold uten at dyret (elgen/hjorten) blir skremt bort.
  • Bandhundjakt: Hunden leder jegeren stille frem til storviltet, slik at jegeren kan komme seg på skuddhold uten at dyret oppdager ekvipasjen.

Grå elghund er dessuten godt egnet som sporhund (ettersøkshund)[18] og har gode og naturlige egenskaper som vakthund, i det rasen har lange tradisjoner gårds- og familiehund.

Lynne og væremåte[rediger | rediger kilde]

Grå elghund modig, energisk og robust.[1] Hengiven overfor sin egne og trivelig å holde som familiehund.[18] Den liker å ha en sterk leder og trenger kontinuerlig mosjon og hjernetrim for å trives. Først og fremst er rasen en god jakthund og turkamerat, men den lar seg også bruke til andre formål.[15]

Annet[rediger | rediger kilde]

Grå elghund er en vanlig hund i Norden, men utenfor dette området regnes rasen som eksotisk. I Storbritannia har den imidlertid fått et miljø. Pelsen trenger jevnlig vedlikehold, spesielt i røytetiden.

Synnøve Finden holdt grå elghunder gjennom store deler av livet.[trenger referanse]

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c d Adlercreutz, Carl-Johan (1998). Teknologisk forlags store hundeleksikon. Oslo: Teknologisk forlag. 
  2. ^ Karianne Steinsland og Heidi Pettersen (19. januar 2016). Dette er Norges mest populære hund. Aftenposten. Besøkt 2016-06-29
  3. ^ a b Heidi G. Parker, Lisa V. Kim, Nathan B. Sutter, Scott Carlson, Travis D. Lorentzen, Tiffany B. Malek, Gary S. Johnson, Hawkins B. DeFrance, Elaine A. Ostrander, Leonid Kruglyak. 2004. Genetic Structure of the Purebred Domestic Dog. Science 304, 1160 (2004). DOI: 10.1126/science.1097406.
  4. ^ Mark Derr (21. mai 2004). Collie or Pug? Study Finds the Genetic Code. The New York Times
  5. ^ a b Bjørn Erik Skaug (1994). Thorleif Bache og "Fly-jagten". Elgen 1994, s. 51-53. Stiftelsen Tidsskriftet Elgen. ISSN 0803-4427
  6. ^ Dammen, Rolf (1950). Elghunden og elgjakten. R. Dammen. 
  7. ^ Om elghunder og elgjakt i Norge de siste 50 år. Drammen: Harald Lyche & co. 1951. s. 58. 
  8. ^ Jakthunder. Oslo: Landbruksforl. 1973. s. 157. ISBN 8252900607. 
  9. ^ Bache, Thorleif (1914). Fly-jagten - Jens Grams Minde tilegnet
  10. ^ Asp, Øivind (1992). Hundene våre: de 120 vanligste hunderasene. [Oslo]: Fredhøi. s. 20. ISBN 8204021952 . 
  11. ^ Sylten, Audun (1978). «Våre elghundrasers opprinnelse». Elgjegerens bok: oppslagsverk om elgjakt. Kirkenær: Steensballe. s. 328-336. ISBN 8270041653. 
  12. ^ Nils-Erik Haagenrud (1994). Elghunden - en samfunnsnyttig venn. Elgen 1994, s. 64-66. Stiftelsen Tidsskriftet Elgen. ISSN 0803-4427
  13. ^ Antonsen, Ellinor (1995). Den norske hundeboka. [Sunndalsøra]: Ulvund tekst & forl. s. 170. ISBN 8291132054. 
  14. ^ «NEAA - About Elkhounds». www.neaa.net. Besøkt 29. juni 2016. 
  15. ^ a b Avlsutvalget for Norsk Elghund Grå (2015). «Rasespesifikk avlsstrategi Norsk Elghund Grå». 
  16. ^ «Norwegian Elkhound Dog Breed». American Kennel Club. udatert. Besøkt 29. juni 2016. 
  17. ^ Bengtson, Bo (1985). All verdens hunder. Oslo: Cappelen. 
  18. ^ a b c Henning, Karl (1983). Jakthunden. Oslo: Norges jeger- og fiskerforbund/Landbruksforlaget. 

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]