Norges Danseforbund

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Norges Danseforbund
TypeForening/lag/innretning
Org.nummer971 483 911
Stiftet4. desember 1994[1]
LandNorge
HovedkontorOslo
Nettstedhttps://www.danseforbundet.no/ (norsk)

Norges Danseforbund (ND) (stiftet i 1994) er et særforbund innen norsk dans. ND har over 16.000 medlemmer (per medlemsregistreringen 2019) fordelt over hele landet. ND består av en administrasjon (sentralt ledd), et forbundsstyre, fire grenseksjoner, teknisk komite, fire regionstyrer og et akademi.

Forbundet er tilsluttet Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité og følgende internasjonale forbund:

Styret 2018–2020[rediger | rediger kilde]

  • President: Anders Gogstad, Danseklubben Studio 1
  • 1. Visepresident: Michelle Lindøe Enger, Bislett Sportsdansere
  • 2. Visepresident: Anne Ragnhild Olstad, Step Up Danseklubb
  • Styremedlem: Trine Dehli Cleve, Lillestrøm Sportsdanseklubb
  • Styremedlem: Jo Inge Norum, Molde Swing og Rockeklubb
  • Ungdomsrepresentant: Tarjei Svalastog, NeRo Sportsdansere
  • Vara ungdomsrepresentant: Wanja Nerli, Narvik Danseklubb
  • 1. Varamedlem: Monica Molvær, Ålesund Sportsdrill
  • 2. Varamedlem: Even Gulli, Danseklubben Studio 1
  • 3. Varamedlem: Ane Omdal Aune, Kristiansand Danseklubb
  • Leder Sportsdans: Sigurd Ringvoll, Kristiansand Danseklubb
  • Leder Swing og Salsa: Sissel Myren, Molde Swing og Rockeklubb
  • Leder Freestyle/IDO-grener: Bettina Wichmann, Danseklubben Studio 1
  • Leder Urbane stiler: Arve Tonning, Bergen Vest Danseklubb

Historie[rediger | rediger kilde]

Norges Amatørdanserunion (NADU)

Dans som selskapsdans var kjent både i Norge og utlandet i lang tid før det ble etablert som et organisert forbund. Norges Amatørdanserunion (NADU) ble stiftet den 20. mars 1938.

Før den tid ble dans, i den form vi kjenner den i dag, drevet i danseskoler under ledelse av næringsdrivende danselærere. Etter hvert som antall konkurrerende par økte og de i tillegg oppnådde gode internasjonale resultater, vokste ideen om å samle sine interesser i en egen forening for amatørdansere.

Således så NADU dagens lys med en håndfull entusiastiske voksne konkurransepar i Sportsdans. Odd Hagen Foss ble valgt til NADU’s første formann. De første pionerene førte førte NADU gjennom en tid med mange utfordringer og konflikter, spesielt i forhold til danselærerne i organisasjonen Norges Danselærerforbund (NDF).

På 60-tallet skjedde det en omorganisering i NADU da organisasjonen gikk over fra å ha direkte medlemskap til medlemskap via foreninger. I begynnelsen besto disse foreningene av elevforeninger ved de forskjellige danseskolene. NADU’s drøm var å bli medlem av Norges Idrettsforbund (NIF), men etter en henvendelse i idrettstyret i 1958 fikk man imidlertid vite at «konkurransedans for tiden ikke var å oppfatte som idrettsgren av den store, brede massen».

Medlemskap i NIF

I 1971 ble Trond Harr formann av NADU. Harr fortsatte arbeidet med å bli anerkjent som en idrett av NIF. I 1977 ble det opprettet et eget utvalg for dans i NIF: «Utvalget for dans».

Som utvalg hadde NADU alle rettigheter i NIF bortsett fra å kunne stemme på Idrettstinget.

I denne «prøveperioden» som utvalg ble NADU pålagt å omorganisere sin medlemsmasse til rene amatørforeninger, med en enhetlig organisatorisk og reglementsmessig oppbygging etter sentrale retningslinjer utarbeidet av NIF. Dette ble gjort og i 1980 stod igjen sportsdans på sakslisten på NIFs årsting. Med majoritet av JA-stemmer ble NADU innrømmet status som særforbund, hvilket betydde et vendepunkt og et gjennomslag for dans som idrett i det norske samfunn. Forbundet besto den gang av 18 rene amatørklubber og et regionalt ledd, Oslo og Akershus Dansekrets.

NADU endret på årstinget i 1991 navnet til Norges Sportsdanseforbund.

Norges Danselærer Forbund (NDF)

NDF ble stiftet i 1935 av 18 engelske uteksaminerte danselærere. Initiativtaker var major Hjalmar Svae som også ble valgt til NDFs første president. NDFs formål var å:

  • Heve dansens nivå
  • Skape enhet i undervisning
  • Bedre forholdet mellom danselærere

Nye danseorganisasjoner og sammenslutninger dukket opp, Norges Danseråd (samarbeidsforum for amatørorganisasjonene og profesjonelle), Norsk danselærerunion (NDU – ny profesjonell organisasjon) og en tredje profesjonell forening kalt Danselærernes Landsforbund. I 1965 etablerte man et samarbeidsforum for de profesjonelle organisasjonene kalt Danselæreorganisasjonens Fellesråd. De profesjonelle organisasjonene samlet seg i 1969 under ett forbund – NDF.

Fra midten av 60-årene ble det viet mye tid til revisjon av den norske danselærerutdanningen. Et annet område som i alle år ble viet mye tid var forholdet til Norges Amatørdanseforbund (NADU). Fra begynnelsen av 70-årene og frem til sammenslåingen i 1994 utviklet NDF seg i et høyt tempo. Arbeidet med profilering av dans og danseskoler, avholdelse av arrangement, samt arbeide med utdanning og videreutdanning opptok mye av tiden. Organisasjonsmessig endret NDF totalt struktur før sammenslåingen med Norges Sportsdanseforbund i 1994.

Sammenslåing av Norges Sportsdansforbund og NDF

I 1994 ble Norges Sportsdansforbund og Norges Danselærerforbund slått sammen og de to organisasjonene gikk sammen under navnet Norges Danseforbund (ND).

Mens Norges Sportsdanseforbund kun organiserte sportsdans hadde NDF også komiteer for Freestyle/Discojazz og Swing og Rock’n Roll. Norges Danseforbund besto av fire forbund etter sammenslåingen:

  • Norges Sportsdansforbund
  • Norges Freestyle/Discojazzforbund
  • Norges Swing og Rock’n Rollforbund
  • Norges Danseskoleforbund

Splittelse

På Idrettstinget i 2003 ble det vedtatt at kommersielle virksomheter ikke lenger kunne være en del av norsk idrett, og fra og med 2004 måtte Norges Danseskoleforbund gå ut av Norges Danseforbund. Samtidig ble forbundene i organisasjonen gjort om til grenseksjoner slik at Norges Danseforbund besto av grenseksjonene sportsdans, freestyle/discojazz og Swing og Rock’n Roll.

Etter at danseskolene gikk ut ble medlemstallet til Norges Danseforbund nærmest halvert, fra rekordhøye 29 509 medlemmer i 2002 til et gradvis stabilt medlemstall på mellom 14 000 til 16 000 medlemmer i etterfølgende perioder, med noen svinginger.

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]