NIFs doping- og disiplinærreglement

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

NIFs doping- og disiplinærreglement er det privatrettslige, interne regelverket som gjelder for medlemmer av en idrettsforening tilsluttet Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité (NIF). Regelverket fremgår av kapittel 11 og 12 i NIFs lov fastsatt på Idrettstinget,[1] forskrift om meldeplikt og annen utøverinformasjon,[2] interne retningslinjer[3] og et regelverk om doping og ulovlig medisinering for hest.[4] I tillegg er det bestemmelser i vedtektene for Stiftelsen Antidoping Norge som får betydning for håndhevelsen av dopingregler i NIF.[5]

Reaksjoner ved regelbrudd[rediger | rediger kilde]

NIFs reglement opererer med fire reaksjonsformer ved brudd på doping- og disiplinærregler:

  • disiplinærforføyning
  • sanksjon etter kamp- og konkurranseregler
  • sanksjon etter dopingbestemmelsene
  • straff

Disiplinærforføyninger[rediger | rediger kilde]

De ulike organisasjonsleddene i NIF kan tildele «alminnelige disiplinærforføyninger» for brudd på idrettsregelverk, vedtak eller «alminnelig god oppførsel».[6] Disiplinærforføyningene er:

  • irettesettelse
  • bortvisning
  • utelukkelse i inntil én måned
  • bot inntil 5 000 kroner for enkeltperson og 25 000 kroner for organisasjonsledd

Sanksjon etter kamp- og konkurranseregler[rediger | rediger kilde]

I tillegg til disiplinærforføyningene kan særforbund ha egne kamp- og konkurranseregler som gir hjemmel for «sanksjoner» ved overtredelse.[7] Sanksjoner som kan benyttes er:

  • irettesettelse
  • bot inntil 50 000 kroner pr. person og 500 000 kroner pr. organisasjonsledd
  • tap av plassering/resultat/poeng
  • utelukkelse på inntil tre måneder

Sanksjon etter dopingbestemmelsene[rediger | rediger kilde]

Brudd på dopingregelverket omfatter bruk av forbudte stoffer eller metoder, unndragelse fra dopingkontroll, tre overtredelser av meldeplikten i en tolv måneders periode,[8] manipulasjon av dopingprøve, å gi uriktige eller villedende opplysninger, innførsel eller erverv av forbudte stoffer til eget bruk, oppbevaring eller overdragelse av forbudte stoffer til tredjeperson, og forskrivning av forbudte stoffer eller metoder. Disse overtredelsene kan gi sanksjoner etter dopingbestemmelsene:[9]

  • tap av premier, mesterskap og resultater
  • tap av retten til å delta i konkurranser og organisert trening, og til å ha tillitsverv («utelukkelse»)

Organisasjonsledd i NIF kan ilegges irettesettelse, bot eller reduksjon av økonomisk støtte.

Straff[rediger | rediger kilde]

Endelig kan det ilegges «straff» til et medlem eller organisasjonsledd i NIF som bryter NIFs regler eller vedtak, utøver rettsstridig vold, begår seksuelle overgrep eller seksuell trakassering, opptrer uredelig eller uhøvisk, bryter bestemmelser om manipulering av idrettskonkurranser, begår økonomiske misligheter, gir uriktige eller villedende opplysninger eller forklaringer, nyter rusmidler på idrettsanlegg eller i garderobe, serverer alkohol ved arrangementer i regi av NIF der personer under 18 år deltar, eller på annen måte opptrer slik at det klart kan skade idrettsarbeidet eller idrettens anseelse.[10] Straffer som kan ilegges er:[11]

  • irettesettelse
  • bot
  • tap av rett til å ha valgte eller oppnevnte tillitsverv
  • tap av rett til å delta i konkurranser og organisert trening («utelukkelse»)
  • tap av rett til medlemskap og derav følgende rettigheter («eksklusjon»)
  • tap av hedersbevisning, premier, mesterskap, poeng, resultat eller plassering

Disiplinærorganer[rediger | rediger kilde]

Anmeldelse og påtale[rediger | rediger kilde]

Både enkeltpersoner og organisasjonsledd i NIF kan anmelde regelbrudd, men bare styret i et idrettslag, idrettskrets, særforbund og NIF kan reise straffesak («påtale forholdet»). Enkelte særforbund kan etablere en intern påtalemekanisme med samtykke fra NIF.[12] I dopingsaker er påtalekompetansen lagt til Antidoping Norge.[13]

Behandling i første instans[rediger | rediger kilde]

Doping- og straffesaker behandles i første instans av NIFs domsutvalg. Særforbund kan etablere eget domsutvalg dersom det er krav om dette fra internasjonalt særforbund, eller dersom NIF ellers har åpnet for det.[14]

Domsutvalget oppnevnes av Idrettstinget og består av en leder, en nestleder og fire medlemmer med to varamedlemmer. Lederen og nestlederen skal være utdannet jurist og ha domstolserfaring. Halvparten av medlemmene og varamedlemmene skal være utdannet jurist. Domsutvalget settes med tre medlemmer under behandlingen av hver sak, slik at enten lederen eller nestlederen er representert.

Ankebehandling i dopingsaker[rediger | rediger kilde]

I dopingsaker som gjelder internasjonale topputøvere eller et internasjonalt stevne, kan både utøveren og Antidoping Norge anke domsutvalgets avgjørelse direkte inn for Den internasjonale voldgiftsretten for sport. I tillegg kan World Anti-Doping Agency anke alle avgjørelser direkte inn for Den internasjonale voldgiftsretten for sport. Øvrige avgjørelser i dopingsaker kan ankes til NIFs appellutvalg, jf. nedenfor.[15]

Ankebehandling i straffesaker[rediger | rediger kilde]

I straffesaker kan partene anke en avgjørelse til NIFs appellutvalg. Avgjørelser fattet av et særforbunds domsutvalg påankes til særforbundets appellutvalg, eventuelt til NIFs appellutvalg dersom særforbundet ikke har opprettet eget appellutvalg.

Appellutvalget oppnevnes av Idrettstinget og består av en leder, en nestleder og fire medlemmer. Lederen og nestlederen skal være utdannet jurist og ha domstolserfaring. Halvparten av de øvrige medlemmene skal være utdannet jurist. Appellutvalget settes med tre medlemmer under behandlingen av hver sak, slik at enten lederen eller nestlederen er representert.

Referanser[rediger | rediger kilde]