NIF-loven

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

NIF-loven (fullt navn: Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komités lov) er en statutt fastsatt av Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité (NIF). Statutten fungerer som NIFs konstitusjon eller stiftelseslov.

Myndighet til å endre NIF-loven tilligger Idrettstinget, som er NIFs høyeste myndighet. Lovendringer krever ⅔ flertall av de avgitte stemmene; men oppløsning av NIF krever ¾ flertall (§ 1‑8[1]). Visse bestemmelser har vært forelagt Den internasjonale olympiske komité og Den internasjonale paralympiske komité for godkjennelse, og endringer av disse bestemmelsene må oversendes på nytt med anmodning om godkjennelse.[2]

NIF-loven fastsetter strukturen på NIF og de ulike organisasjonsleddene.[3] I tillegg inneholder den bestemmelser om disiplinærforføyninger, sanksjoner etter kamp- og konkurranseregler og straffebud for brudd på NIFs regelverk, vedtak eller god oppførsel, samt dopingregler.[4]

Referanser[rediger | rediger kilde]