Mosaikkøyestikkere

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Mosaikkøyestikkere
Mosaikkøyenstikker. Foto: James K. Lindsey
Mosaikkøyenstikker.
Vitenskapelig(e)
navn
:
Aeshnidae
Norsk(e) navn: Mosaikkøyestikkere
Hører til: mosaikkøyenstikkere,
øyenstikkere og libeller,
øyenstikkere
Antall arter: ca. 420 i verden
20 i Europa
6 i Norge
Habitat: i tilknytning til ferskvann
Utbredelse: alle verdensdeler unntatt Antarktis
Delgrupper:
  • (bare europeiske slekter)
    • Aeshna
    • Anax
    • Boyeria
    • Brachytron
    • Caliaeschna
    • Hemianax
Nymfen har en sylindrisk og avlang kropp.

Mosaikkøyestikkere (Aeshnidae) er en delgruppe av øyenstikkere, (Odonata).

Mosaikkøyestikkere er utbredt i hele verden unntatt i Antarktis. De fleste arter finnes i varmere strøk.

Utseende[rediger | rediger kilde]

Mosaikkøyestikkere er blant de større øyenstikkerne, vanligvis større enn vannymfene. Men størrelsen varierer mellom de ulike artene.

Kroppen har ofte mørke og kraftige grønne, blå, brune eller gule farger. Ulike farger i flekker, punkt og linjer er opphavet til gruppens navn, mosaikkøyenstikkere. Hanner er generelt mer fargerike enn hunnene. Øynene møtes, støter sammen, på hodet overside.

Alle de fire vingene er omtrent like av utseende og størrelse, de holdes rett ut fra kroppen under hvile. Bakvingene er noe bredere ved roten, nærmest kroppen, enn framvingene. Vingemerket (pterostigma) er langt og firkantet. Vingespennet er mellom 50 og 100  millimeter.

Nymfene er kraftige, avlange med en ganske glatt sylindrisk kropp. På ryggsiden har den anlegg til vinger. Beina er godt utviklet og på hodet har den store øyne. På hodets underside har nymfene en fangmaske (en leddet munn).

Levevis[rediger | rediger kilde]

Mosaikkøyestikkere er gode flygere, men holder vanligvis til i vegetasjonen ikke langt fra vannet der de hadde sine nymfestadier. Hannene er de mest aktive og kan fly langt på jakt etter mat. Ofte ses de patruljerende på den samme strekningen langs vassdraget, en skogsbilvei eller i en kraftlinjegate. Hunnene finnes ofte gjemt i vegetasjonen eller sittende på en grein, og er ikke så aktive som hannene.

Hunnen kutter små snitt i vannplanter, med eggleggningrøret, hvor eggene plasseres. Nymfene lever i vegetasjonen, langs bredden av mindre dammer, kanaler, innsjøer og myrtjern. Nymfene er rovdyr og spiser andre mindre dyr.

Mosaikkøyestikkere har ufullstendig forvandling, overgang fra nymfe til det voksne kjønnsmodne insektet går gradvis gjennom flere hudskift (nymfestadier). Nymfene lever i vann og ligner derfor lite på de voksne (imago), bortsett fra størrelsen. Når nymfen kommer til det siste hudskiftet finner den et strå eller noe, der den kan klatre opp over vannflaten. Her blir den hengende, mens huden revner på ryggsiden. Den nyklekte øyenstikkeren blir hengende på den gamle huden, eller like ved siden av, helt til den nye huden er noe herdet, og vingene har fått sin endelige form.

Systematisk inndeling med europeiske arter[rediger | rediger kilde]

Kilder[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]