Mikaela Shiffrin

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Mikaela Shiffrin
Født13. mars 1995[1]Rediger på Wikidata (29 år)
Vail
BeskjeftigelseAlpinist Rediger på Wikidata
Partner(e)Aleksander Aamodt Kilde (2021–)[2]
NasjonalitetUSA
UtmerkelserSkieur d’Or (2017)
Skieur d’Or (2019)
ESPY Award (2023)[3]
SportAlpint
Høyde170 centimeter
Klubb(er)Burke Mtn Academy
Mikaela Shiffrin på Commons
Medaljeoversikt
Konkurrerte for USAs flagg
Alpint
De olympiske ringer Olympiske leker
Gull 2014 Sotsji Slalåm
Gull 2018 Pyeongchang Storslalåm
Sølv 2018 Pyeongchang Kombinasjon
Piktogram alpint Verdensmesterskap
Gull2013 Schladming Slalåm
Gull2015 Beaver Creek Slalåm
Gull2017 St. Moritz Slalåm
Gull2019 Åre Super-G
Gull2019 Åre Slalåm
Gull2021 Cortina Kombinasjon
Gull2023 Méribel Storslalåm
Sølv2017 St. Moritz Storslalåm
Sølv2021 Cortina Storslalåm
Sølv2023 Méribel Super-G
Sølv2023 Méribel Slalåm
Bronse2019 Åre Storslalåm
Bronse2021 Cortina Super-G
Bronse2021 Cortina Slalåm

Mikaela Shiffrin (født 13. mars 1995 i Vail i Colorado) er en amerikansk alpinist. Hun har to OL-gull, sju VM-gull og fem sammenlagtseire i verdenscupen. Hun er mestvinnende i antall enkeltrenn i verdenscupen i alpint etter at hun 11. mars 2023 gikk forbi Ingemar Stenmark som står med 86 verdenscupseiere.

Karriere[rediger | rediger kilde]

Shiffrin begynte å konkurrere i FIS-godkjente renn så snart hun var gammel nok. Hun debuterte i verdenscupen den 11. mars 2010 i storslalåmkonkurransen i Špindlerův Mlýn i Tsjekkia. Bare noen uker etter sin 16-årsdag vant hun det amerikanske mesterskapet, og ble tidenes yngste amerikanske skiløper til å vinne det nasjonale mesterskapet.[trenger referanse]

Den 29. desember 2011 fikk Shiffrin sin første pallplassering i et verdenscuprenn i et slalåmrenn i Lienz i Østerrike. Hun startet som nummer 40, og mistet leggbeskytteren halvveis i løpet, men fullførte omgangen allikevel, og endte på tolvteplass. I andre omgang hadde hun den raskeste tiden, noe som holdt til en tredjeplass. I desember 2012 tok Shiffrin som syttenåring sin første verdenscupseier i Åre i Sverige. Hun ble med det tidenes nest yngste amerikanske alpinist som vant et verdenscuprenn, etter Judy Nagel i 1969.[trenger referanse]

Hun vant slalåm i VM i alpint 2013 i Schladming. I verdenscupavslutningen i Lenzerheide i mars 2013 vant hun slalåmrennet og sikret dermed seier i slalåmcupen sesongen 2012/2013 tett fulgt av Tina Maze.

I OL 2014 i Sotsji tok hun gull i slalåm. Hun vant slalåmcupen sesongen 2013/14 etter å ha vunnet fem av sju renn. Hun vant slalåmcupen for tredje sesong på rad vinteren 2014/15 etter å ha vunnet fem renn. Sesongen 2015/16 vant hun alle fem slalåmrennene hun startet i, men mistet store deler av sesongen på grunn av skader. I VM 2017 i St. Moritz sikret hun seg sitt tredje strake VM-gull i slalåm; Det har bare Christl Cranz klart før, i årene 1935–1939.[trenger referanse]

Hun vant verdenscupen sammenlagt sesongen 2016/17 etter å ha vunnet elleve renn.

Inntil sesongen 2017/18 spesialiserte hun seg i de tekniske disiplinene storslalåm og slalåm. Den 2. desember 2017 fikk hun sin første pallplassering i utfor, og dagen etter sin første seier i utfor. I OL i Pyeongchang tok hun gull i storslalåm, sølv i kombinasjonen, og hun ble nummer fire i slalåm. Hun vant verdenscupen sammenlagt sesongen 2017/18, og hun vant også slalåmcupen.[trenger referanse]

I VM i alpint 2019 i Åre tok hun gull i super-G, gull i slalåm og bronse i storslalåm. Dermed ble hun den første utøveren, uansett kjønn, som vant en øvelse fire VM på rad. Hun vant verdenscupen sammenlagt for tredje gang på rad sesongen 2018/19, og hun vant slalåm, storslalåm- og super-G-cupen. Hun vant 17 renn denne sesongen og slo dermed Vreni Schneiders 30 år gamle rekord på 14 seire. Tre disiplinseire pluss sammenlagt har bare Lindsey Vonn og Tina Maze klart før på kvinnesiden.[4]

Shiffrin ledet verdenscupen i alpint 2019/20 da hun reiste hjem til USA etter at hennes far døde i en ulykke 2. februar 2020.[5] Shiffrin var tilbake i Europa til rennene i Åre i midten av mars, men de og resten av sesongen ble avlyst på grunn av koronapandemien. Shiffrin kom på andreplass i verdenscupen sammenlagt og i slalåm denne sesongen.

Under VM i alpint 2021 i Cortina tok hun fire medaljer: gull i alpin kombinasjon, sølv i storslalåm og bronse i super-G og slalåm. Hun klarte dermed ikke sin femte verdensmestertittel i slalåm på rad.[trenger referanse]

Den 11. januar 2022 tok Shiffrin sin 47. verdenscupseier i slalåm da hun vant slalåmrennet i Schladming. Hun er dermed mestvinnende alpinist i verdenscupen innenfor én disiplin. Ingemar Stenmark hadde den forrige rekorden med 46 seire i storslalåm.[6] Sesongen 2021/22 tok hun sin fjerde sammenlagtseier i verdenscupen etter to rennseire i storslalåm, to i slalåm og én i utfor.[trenger referanse]

Under VM i alpint 2023 i Méribel tok hun tre medaljer: gull i storslalåm og sølv i super-G og slalåm. Hun vant verdenscupen i alpint 2022/23. Seieren var klar allerede sju renn før sesongen var ferdig.[7] Hun tangerte Ingemar Stenmarks 86 verdenscupseire da hun vant storslalåm i Åre 10. mars 2023 og gikk forbi da hun vant slalåmrennet samme sted dagen etter.[8]

Meritter[rediger | rediger kilde]

OL[rediger | rediger kilde]

Konkurranse Utfor Super-G Storslalåm Slalåm Kombinasjon Lagkonkurranse
Russlands flagg Sotsji 2014 — — 5.-plass Gull —
Sør-Koreas flagg Pyeongchang 2018 — Sølv Gull 4.-plass — —
Kinas flagg Beijing 2022 18.-plass 9.-plass 5.-plass DNF DNF 4.-plass

VM[rediger | rediger kilde]

Konkurranse Utfor Super-G Storslalåm Slalåm Kombinasjon
Østerrikes flagg 2013 Schladming — — 6.-plass Gull —
USAs flagg 2015 Beaver Creek — — 8.-plass Gull —
Sveits’ flagg 2017 St. Moritz — — Sølv Gull —
Sveriges flagg 2019 Åre — Gull Bronse Gull —
Italias flagg 2021 Cortina — Bronse Sølv Bronse Gull
Frankrikes flagg 2023 Méribel — Sølv Gull Sølv DSQ SL

Verdenscupen i alpint[rediger | rediger kilde]

Mikaela Shiffrin i Stockholm 2019

Enkeltseire[rediger | rediger kilde]

Ufullstendig liste: Denne listen er ufullstendig og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.
Dato Sted Disiplin
31. januar 2017 Sveriges flagg Stockholm Parallellslalåm
26. februar 2017 Sveits’ flagg Crans-Montana Alpin kombinasjon
10. mars 2017 USAs flagg Squaw Valley Storslalåm
11. mars 2017 USAs flagg Squaw Valley Slalåm
26. november 2017 USAs flagg Killington Slalåm
2. desember 2017 Canadas flagg Lake Louise Utfor
19. desember 2017 Frankrikes flagg Courchevel Storslalåm
20. desember 2017 Frankrikes flagg Courchevel Parallellslalåm
28. desember 2017 Østerrikes flagg Lienz Slalåm
1. januar 2018 Norges flagg Oslo Parallellslalåm
3. januar 2018 Kroatias flagg Zagreb Slalåm
6. januar 2018 Slovenias flagg Kranjska Gora Storslalåm
7. januar 2018 Slovenias flagg Kranjska Gora Slalåm
9. januar 2018 Østerrikes flagg Flachau Slalåm
10. mars 2018 Tysklands flagg Ofterschwang Slalåm
17. mars 2018 Sveriges flagg Åre Slalåm
17. november 2018 Finlands flagg Levi Slalåm
25. november 2018 USAs flagg Killington Slalåm
2. desember 2018 Canadas flagg Lake Louise Super-G
8. desember 2018 Sveits’ flagg St. Moritz Super-G
9. desember 2018 Sveits’ flagg St. Moritz Parallellslalåm
21. desember 2018 Frankrikes flagg Courchevel Storslalåm
22. desember 2018 Frankrikes flagg Courchevel Slalåm
29. desember 2018 Østerrikes flagg Semmering Slalåm
5. januar 2019 Kroatias flagg Zagreb Slalåm
15. januar 2019 Italias flagg Kronplatz Storslalåm
20. januar 2019 Italias flagg Cortina d'Ampezzo Super-G
1. februar 2019 Slovenias flagg Maribor Storslalåm
2. februar 2019 Slovenias flagg Maribor Slalåm
19. februar 2019 Sveriges flagg Stockholm Parallellslalåm
9. mars 2019 Tsjekkias flagg Spindleruv Mlyn Slalåm
16. mars 2019 Andorras flagg Soldeu Slalåm
17. mars 2019 Andorras flagg Soldeu Storslalåm
23. november 2019 Finlands flagg Levi Slalåm
1. desember 2019 USAs flagg Killington Slalåm
28. desember 2019 Østerrikes flagg Lienz Storslalåm
29. desember 2019 Østerrikes flagg Lienz Slalåm
24. januar 2020 Bulgarias flagg Bansko Utfor
26. januar 2020 Bulgarias flagg Bansko Super-G
14. desember 2020 Frankrikes flagg Courchevel Storslalåm
12. januar 2021 Østerrikes flagg Flachau Slalåm
Mikaela Shiffrin i Andalo 2012

Sammenlagtplasseringer[rediger | rediger kilde]

Sesong Sammenlagt Utfor Super-G Storslalåm Slalåm Kombinasjon Parallell
Plassering Poeng Plassering Poeng Plassering Poeng Plassering Poeng Plassering Poeng Plassering Poeng Plassering Poeng
2011/12 43. 168 – – – – 49. 5 17. 163 – – – –
2012/13 5. 822 – – – – 19. 134 1. 688 – – – –
2013/14 6. 895 – – – – 7. 257 1. 638 – – – –
2014/15 4. 1036 – – – – 3. 357 1. 679 – – – –
2015/16 10. 648 – – 39. 18 21. 94 4. 500 23. 32 – –
2016/17 1. 1643 36. 33 24. 70 2. 600 1. 840 6. 100 – –
2017/18 1. 1773 5. 256 28. 56 3. 481 1. 980 – – – –
2018/19 1. 2204 25. 79 1. 350 1. 615 1. 1160 – – – –
2019/20 2. 1225 5. 256 7. 186 3. 314 2. 440 – – 20. 29
2020/21 4. 1075 – – – – 2. 420 2. 655 – – – –
2021/22 1. 1493 26. 105 3. 380 3. 507 2. 501 – – – –

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ FemBio-Datenbank, FemBio-ID 31609, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ www.gazzetta.it[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ www.cbc.ca[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ «Shiffrin wins giant slalom race to seal World Cup title». Associated Press. 17. mars 2019. Besøkt 20. mars 2019. 
  5. ^ Grieving Mikaela Shiffrin grateful she saw her father in his final moments CNN. Besøkt 8. mars 2021.
  6. ^ NTB (11. januar 2022). «Shiffrin brøt Vlhovás seiersrekke og slo Stenmarks rekord». Nettavisen (norsk). Besøkt 11. januar 2022. 
  7. ^ «Mikaela Shiffrin clinches fifth World Cup overall title - Alpine Skiing». OlympicTalk | NBC Sports (engelsk). 4. mars 2023. Besøkt 6. mars 2023. 
  8. ^ Staff, RealVail (11. mars 2023). «Shiffrin skis past Stenmark with record win No. 87». Real Vail (engelsk). Besøkt 12. mars 2023. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Mikaela_Shiffrin&oldid=23397119»