Aleksander Aamodt Kilde

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Aleksander Aamodt Kilde
Aleksander Aamodt Kilde - Bormio 2019 (cropped).jpg
FødtAleksander Aamodt Kilde
21. sep. 1992[1]Rediger på Wikidata (30 år)
Bærum, Akershus[1]Rediger på Wikidata
Beskjeftigelse AlpinistRediger på Wikidata
Partner(e) Mikaela Shiffrin (2021–)Rediger på Wikidata
Nasjonalitet Norge[1]Rediger på Wikidata
SportAlpintRediger på Wikidata
Høyde181 centimeter[2]
Klubb(er)Lommedalens IdrettslagRediger på Wikidata
Aleksander Aamodt Kilde på Commons
Medaljeoversikt
Konkurrerte for Norge Norge
Alpint
De olympiske ringer Olympiske vinterleker
SølvBeijing 2022Kombinasjon
BronseBeijing 2022Super-G
Alpint Verdensmesterskap
SølvCourchevel 2023Super-G
SølvCourchevel 2023Utfor
Norge Alpint Norgesmesterskapet i alpint
Gull2014 HemsedalSuper-G
Gull2016 OppdalUtfor
Gull2016 OppdalStorslalåm
Gull2017 NarvikUtfor
Sølv2012 HafjellStorslalåm
Sølv2013 OppdalSuper-G
Sølv2015 HemsedalStorslalåm
Sølv2016 OppdalSuper-G
Sølv2017 NarvikSuper-G
Sølv2017 NarvikKombinasjon
Bronse2013 OppdalSlalåm
Bronse2019 HemsedalSuper-G
Antall enkeltseire i verdenscupen: 21
Per 4. mars 2023

Aleksander Aamodt Kilde (født 21. september 1992 på Jar i Bærum) er en norsk alpinist som representerer Lommedalens Idrettslag. Han vant verdenscupen sammenlagt sesongen 2019/20. Under VM i alpint 2023 tok han sølv i super-G.

Karriere[rediger | rediger kilde]

Kilde var i ungdomsårene elev ved NTG-U, før han for alvor startet sin alpint-karriere på alpint-linjen på Dønski videregående skole i Bærum.

Kilde vant gullmedaljen i storslalåm i junior-VM i alpint 2013 i Québec i Canada. Resultatet kvalifiserte Kilde til det norske laget til verdenscupen for seniorutøvere.[3]. Han vant også E-cupen sammenlagt i 2012/13 og ble tatt opp på World Cup-laget foran 2013/14-sesongen.

Han fikk sin første pallplassering i verdenscupen da han ble nummer tre i super-G i Val Gardena 18. desember 2015. Det ble tredobbelt norsk, Aksel Lund Svindal vant, og Kjetil Jansrud ble nummer to. Han vant sitt første verdenscuprenn da han vant utfor i Garmisch-Partenkirchen 30. januar 2016.[4] Den 27. februar 2016 vant han sitt første super-G-renn i verdenscupen.[5] I verdenscupavslutningen i St. Moritz i Sveits sikret han sammenlagtseieren i super-G-cupen for 2015/16-sesongen foran lagkameratene Jansrud og Svindal da han ble nummer to i avslutningsrennet bak sveitsiske Beat Feuz.[6]

Sesongen 2019/20 knivet Kilde med Alexis Pinturault og Henrik Kristoffersen om sammenlagtseieren i verdenscupen. Da Kilde ble nummer to i utforrennet i Kvitfjell 7. mars, gikk han forbi Pinturault i sammendraget. Det skulle vise seg å bli det siste rennet denne sesongen. Super-G-rennet dagen etter ble kansellert på grunn av værforholdene, og rennene i Kranjska Gora og Cortina ble avlyst på grunn av koronavirusutbruddet.

Kilde vant bronsemedalje i super-G[7] og sølv i kombinasjonen under vinter-olympiaden i Beijing 2022. Kilde vant sju renn i verdenscupen 2021/22, fire i super-G og fire i utfor, deriblant utfor både under Lauberhornrennene i Wengen og Hahnenkammrennene i Kitzbühel. Kilde vant både utfor- og super-G-cupen denne sesongen.

Han er ikke i slekt med Kjetil André Aamodt.[8]

Han regnes som en av Norges fysisk sterkeste idrettsutøvere.[9]

Verdensmesterskap[rediger | rediger kilde]

Konkurranse Utfor Super-G Storslalåm Slalåm Kombinasjon Lagkonkurranse
USA 2015 Beaver Creek 26.-plass 19.-plass — — 8.-plass —
Sveits 2017 St. Moritz 6.-plass 4.-plass Fullførte ikke — 4.-plass 5.-plass
Sverige 2019 Åre 8.-plass 24.-plass Fullførte ikke — 22.-plass —
Frankrike 2023 Courchevel Sølv Sølv — — Fullførte ikke —

Olympiske leker[rediger | rediger kilde]

Konkurranse Utfor Super-G Storslalåm Slalåm Kombinasjon Lagkonkurranse
Russland 2014 Sotsji Fullførte ikke 13.-plass — — Fullførte ikke
Sør-Korea 2018 Pyeongchang 15.-plass 13.-plass Fullførte ikke — 21.-plass —
Kina 2022 Beijing 5.-plass Bronse — — Sølv —

Verdenscupoversikt[rediger | rediger kilde]

Titler[rediger | rediger kilde]

FIS Crystal Globe.svg Sesong
Disiplin
2015/16 Super-G
2019/20 Sammenlagt
2021/22 Super-G
2021/22 Utfor
2022/23 Utfor

Podium[rediger | rediger kilde]

  • 21 seire – (12 i utfor, 9 i super-G)
  • 42 pallplasseringer – (22 super-G, 17 utfor, 3 kombinasjon)

per 16. mars 2023

Sesong Dato Sted Øvelse Plass
2015/16 18. desember 2015 Italia Val Gardena, Italia Super-G 3.
30. januar 2016 Tyskland Garmisch-Partenkirchen, Tyskland Utfor 1.
27. februar 2016 Østerrike Hinterstoder, Østerrike Super-G 1.
17. mars 2016 Sveits St. Moritz, Sveits Super-G 2.
2016/17 16. desember 2016 Italia Val Gardena, Italia Super-G 2.
29. desember 2016 Italia Santa Caterina di Valfurva, Italia Kombinasjon 3.
16. mars 2017 USA Aspen, Colorado, USA Super-G 3.
2018/19 1. desember 2018 USA Beaver Creek, Colorado, USA Super-G 3.
15. desember 2018 Italia Val Gardena, Italia Utfor 1.
29. desember 2018 Italia Bormio, Italia Super-G 3.
19. januar 2019 Sveits Wengen, Sveits Utfor 3.
2019/20 6. desember 2019 USA Beaver Creek, Colorado, USA Super-G 2.
29. desember 2019 Italia Bormio, Italia Kombinasjon 2.
24. januar 2020 Østerrike Kitzbühel, Østerrike Super-G 2.
1. februar 2020 Tyskland Garmisch-Partenkirchen, Tyskland Utfor 2.
14. februar 2020 Østerrike Saalbach-Hinterglemm, Østerrike Super-G 1.
1. mars 2020 Østerrike Hinterstoder, Østerrike Kombinasjon 3.
7. mars 2020 Norge Kvitfjell, Norge Utfor 2.
2020/21 18. desember 2020 Italia Gherdëina, Italia Super-G 1.
19. desember 2020 Italia Gherdëina, Italia Utfor 1.
2021/22 3. desember 2021 USA Beaver Creek, USA Super-G 1.
4. desember 2021 USA Beaver Creek, USA Utfor 1.
17. desember 2021 Italia Val Gardena, Italia Super-G 1.
29. desember 2021 Italia Bormio, Italia Super-G 1.
13. januar 2022 Sveits Wengen, Sveits Super-G 2.
14. januar 2022 Sveits Wengen, Sveits Utfor 1.
21. januar 2022 Østerrike Kitzbühel, Østerrike Utfor 1.
5. mars 2022 Norge Kvitfjell, Norge Utfor 2.
6. mars 2022 Norge Kvitfjell, Norge Super-G 1.
2022/23 26. november 2022 Canada Lake Louise, Canada Utfor 1.
27. november 2022 Canada Lake Louise, Canada Super-G 2.
3. desember 2022 USA Beaver Creek, USA Utfor 1.
4. desember 2022 USA Beaver Creek, USA Super-G 1.
17. desember 2022 Italia Val Gardena, Italia Utfor 1.
28. desember 2022 Italia Bormio, Italia Utfor 3.
13. januar 2023 Sveits Wengen, Sveits Super-G 1.
14. januar 2023 Sveits Wengen, Sveits Utfor 1.
21. januar 2023 Østerrike Kitzbühel, Østerrike Utfor 1.
28. januar 2023 Italia Cortina, Italia Super-G 2.
4. mars 2023 USA Aspen, USA Utfor 1.
5. mars 2023 USA Aspen, USA Super-G 3.
16. mars 2023 Andorra Soldeu, Andorra Super-G 3.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c Olympedia, verkets språk engelsk, Olympedia utøver-ID 128181, besøkt 29. januar 2023[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Olympedia; besøksdato: 29. januar 2023; Olympedia utøver-ID: 128181; verkets språk: engelsk.
  3. ^ Dagbladet (25. februar 2013): Aamodt Kilde med VM-gull i storslalåm, hentet 8. juni 2013
  4. ^ Lønning, Simen. «Aamodt Kilde vant utforrennet i Garmisch-Partenkirchen». Nettavisen. Besøkt 30. januar 2016. 
  5. ^ «Aamodt Kilde klinket til med seier etter «cowboy-kjøring»». VG. Besøkt 27. februar 2016. 
  6. ^ «Norsk storeslem i super-G-cupen». NRK. Besøkt 17. mars 2016. 
  7. ^ «Beijing 2020 - Alpine Skiing - Men's Super-G - Results» (PDF). Det internasjonale skiforbundet. 8. februar 2022. 
  8. ^ NRK (21. oktober 2012) «Aleksander (20) får v-cupdebut». 
  9. ^ «NRK TV – Sportsrevyen» (norsk). Besøkt 24. september 2019. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Aleksander_Aamodt_Kilde&oldid=23495597»