Matthias Lanzinger

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Matthias Lanzinger
Født9. des. 1980[1][2]Rediger på Wikidata (43 år)
Salzburg, Østerrike
BeskjeftigelseAlpinist
NasjonalitetØsterrike
UtmerkelserSkieur d’Or (2008)
SportAlpin
Høyde185 cm

Medaljeoversikt
Konkurrerte for Østerrikes flagg Østerrike
Alpine grener
Paralympiske leker
SølvSochi 2014Super-G, stående
SølvSochi 2014Superkombinasjon, stående

Matthias Lanzinger (født 9. desember 1980 i Salzburg, Østerrike) er en østerriksk alpinist.

Lanzinger ble juniorverdensmester i kombinasjonen i 2000. Hans beste resultat i verdenscupen er en tredjeplass i super-G i Beaver Creek den 1. desember 2005. Dette var hans andre deltagelse i verdenscupen i alpint etter at han endte på 21.-plass i super-G i Lake Louise den 27. november 2005. Lanzinger måtte amputere venstre bein etter en ulykke i Kvitfjell i 2008, og begynte som parautøver.

Ulykken i Kvitfjell[rediger | rediger kilde]

Søndag den 2. mars 2008 kolliderte Lanzinger med en port i en fart av 120 km/t i super-G-mesterskapet i Kvitfjell Alpinanlegg. Ulykken forårsaket at bena i den venstre leggen brakk tvers av, i tillegg til at han havnet i koma som følge av slagene han fikk mot hodet. Etter fallet ble han sendt direkte til Lillehammer sentralsykehus i et privat helikopter, deretter til Ullevål universitetssykehus i Oslo i et ambulansehelikopter for umiddelbar operasjon. Tirsdag formiddag den 4. mars ble det klart at leggen måtte amputeres. Beslutningen ble tatt etter gjentatte mislykkede forsøk på å gjenopprette blodsirkulasjonen.

En av årsakene til det alvorlige omfanget av skadene kan være at mekanismen i bindingen som skal løsne skien i slike situasjoner ikke fungerte ordentlig.

Erstatningskrav[rediger | rediger kilde]

I oktober 2008 fremmet Lanzinger via sin advokat Manfred Ainedter krav om 100 000 euro i erstatning fra Det internasjonale skiforbundet (FIS). FIS avslo kravet og viste til sin forsikring, hvilket førte kravet videre til den lokale arrangøren.

Årsaken til kravet er basert på uttalelser og redegjørelser fra den tyske kirurgen Bernd Steckmeier, som mener beredsskapplanen på Kvitfjell ikke var tilstrekkelig, noe som førte til at det tok for lang tid før Lanzinger fikk rett behandling.

I 2010 bestemte Norsk pasientskadeerstatning at Lanzinger hadde krav på erstatning.[3]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Salzburgwiki, Salzburgwiki ID 12647[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ ČSFD, ČSFD person-ID 443546[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Vespestad, Linda (6. september 2010). «Lanzinger har krav på erstatning». NRK. Besøkt 15. januar 2022. 

Kilder[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]