Alexandra Meissnitzer

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Alexandra Meissnitzer
Alexandra Meissnitzer Filmball Vienna 2015.jpg
Født18. juni 1973 (46 år)
Abtenau
Beskjeftigelse Alpinist
Nasjonalitet Østerrike
Utmerkelse Republikken Østerrikes fortjenstorden, Honour in Gold for Services to the Republic of Austria

Alexandra Meissnitzer

Alexandra Meissnitzer (født 18. juni 1973 i Abtenau) er en østerriksk tidligere alpinist. Hun vant verdenscupen sammenlagt en gang, og gikk to ganger til topps i disiplincuper. Hun vant seks medaljer i internasjonale mesterskap (OL og VM).

Meissnitzer ble flere ganger østerriksk juniormester i forskjellige disipliner, og debuterte i verdenscupen 7. desember 1991 med å komme på 28.-plass i et Super-G-renn i Santa Caterina.

I junior-VM 92 fikk hun sølv i utfor og bronse i Super-G, og vant Super-G-cupen i europacupen. 12. desember 1992 falt hun og skadet seg i utforløypa i Vail. Hun kom seg forholdsvis raskt etter uhellet, men brukte lang tid på å slå gjennom for fullt, hun ble lenge betraktet som et «evig talent».

Etter gode resultater i europacupen var hun igjen kvalifisert for verdenscupen sesongen 1994/95, og ett år senere kom det endelige gjennombruddet i verdenstoppen. 7. desember 1995 vant hun Super-G-rennet i Val-d’Isère. Hun ble regnet blant favorittene foran VM 1996, men havnet langt ned på resultatlistene.

Sesongen 1997/98 oppnådde Meissnitzer seks pallplasseringer, og i vinterens siste renn fikk hun sin første verdenscupseier i storslalåm. Under OL 1998 i Nagano fikk hun sølv i storslalåm og bronse i super-G, i utfor fikk hun åttendeplass.

Drømmesesongen[rediger | rediger kilde]

Hun gikk over til et nytt skimerke (Völkl) foran sesongen 1998/99, som skulle bli høydepunktet i karrieren. Under VM 1999 i Vail og Beaver Creek gikk hun til topps i både Super-G og storslalåm. Hun kom på fjerdeplass i utfor, bare seks hundredels sekunder bak bronsemedaljen.

Hun vant åtte verdenscuprenn i løpet av vinteren. Hun vant ikke bare verdenscupen sammenlagt med stor margin, hun gikk også til topps i disiplincupene i super-G og storslalåm, og kom på andreplass i utforverdenscupen.

Tilbakeslag og comeback[rediger | rediger kilde]

En kneskade satte Meissnitzer tilbake de neste sesongene, før hun igjen etablerte seg i verdenstoppen sesongen 2002/03 med fem pallplasseringer i verdenscuprenn. Under VM 2003 i St. Moritz vant hun sølv i utfor, slått med elleve hundredels sekund av den canadiske overraskelseskvinnen Mélanie Turgeon.

I januar 2004 vant hun for første gang på nesten fem år et verdenscuprenn, Super-G i Megève. Resten av sesongen 2003/2004 oppnådde hun en pallplassering i verdenscupen. Det samme gjentok seg sesongen 2004/05: Etter seieren i super-G i Altenmarkt i desember fulgte flere middelmådige resultater.

32 år gammel opplevde hun sesongen 2005/06 en «ny vår». Med en seier og ytterligere fire pallplasseringer kvalifiserte hun seg for OL 2006. Der tok hun sin tredje olympiske medalje, bronse i yndlingsdisiplinen Super-G.

Meritter[rediger | rediger kilde]

OL

  • 1998: sølv i storslalåm, bronse i super-G, 8.-plass i utfor
  • 2002: 4.-plass i super-G, 4.-plass i storslalåm
  • 2006: bronse i super-G, 8.-plass i utfor

VM

  • 1996: 16.-plass i utfor, 23.-plass i super-G
  • 1997: 13.-plass i super-G, 17.-plass i utfor
  • 1999: gull i storslalåm, gull i super-G, 4. i utfor
  • 2001: 8.-plass i super-G, 11.-plass i utfor
  • 2003: sølv i utfor, 5.-plass i super-G
  • 2005: 22.-plass i utfor

Junior-VM

  • 1990: 13.-plass i utfor, 14.-plass i storslalåm
  • 1991: 4.-plass i super-G, 7.-plass i storslalåm, 16.-plass i utfor
  • 1992: 2.-plass i utfor, 3.-plass i super-G, 7.-plass i storslalåm

Verdenscupen

  • 1.-plass sammenlagt 1998/99
  • 1.-plass i super-G-cupen 1998/99
  • 1.-plass i storslalåmcupen 1998/99
  • 2.-plass i utforcupen 1998/99
  • 2.-plass i super-G-cupen 1995/96, 2001/02 og 2005/06
  • 3.-plass i storslalåmcupen 1997/98

Totalt vant hun 14 verdenscuprenn:

Dato Sted Land Disiplin
7. desember 1995 Val-d’Isère Frankrike Super-G
20. desember 1995 Veysonnaz Sveits Super-G
15. mars 1998 Crans-Montana Sveits Storslalåm
19. november 1998 Park City USA Storslalåm
29. november 1998 Lake Louise Canada Super-G
10. desember 1998 Val-d’Isère Frankrike Super-G
11. desember 1998 Val-d’Isère Frankrike Storslalåm
19. desember 1998 Veysonnaz Sveits Utfor
24. januar 1999 Cortina d'Ampezzo Italia Storslalåm
22. februar 1999 Åre Sverige Storslalåm
10. mars 1999 Sierra Nevada Spania Utfor
4. januar 2004 Megève Frankrike Super-G
11. desember 2004 Altenmarkt Østerrike Super-G
4. desember 2005 Lake Louise Canada Super-G

Referanser[rediger | rediger kilde]


Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]