Meløy kirke

Meløy kirke
Område		Meløy
Bispedømme		Sør-Hålogaland bispedømme
Byggeår		1867
Endringer		Restaurert i 1966
Kirkegård		Det er kirkegård ved kirken
Arkitektur
Arkitekt		Håkon Adelstein Mosling og Jacob Wilhelm Nordan
Byggemateriale		Tre
Mål		670 m^2
Beliggenhet
Meløy kirke 66°49′25″N 13°24′24″Ø
Meløy kirke på Commons

Meløy kirke er en nygotisk langkirke fra 1867 i Meløy kommune, Nordland fylke.

Kirken er den nest største trekirken i Nord-Norge, størst er Vågan kirke, som er Norges nest største trekirke.

Kirken ble bygget på Meløya fordi det var den mest ”bekvemme” og betydningsfulle plassen. Da den første kirken ble bygd på Meløya på 1300-tallet, hadde øya vært bebygd lenge og den var et viktig midtpunkt for både fisking og forbiseiling. Kirken fikk en fin beliggenhet.

Bygging av kirken

I 1863 ble det besluttet å bygge en ny kirke som skulle plasseres i nærheten av den gamle, inne på kirkegården. Den tidligere kirken ble stående i ca. 150 år og tålte ikke påbygging eller utvidelse. Tegningene til den nye kirke ble utarbeidet av byggmester Håkon Adelstein Mosling og ble gjennomgått av arkitekt Jacob Wilhelm Nordan som fant flere ting å bemerke. I 1864 fikk Mosling tegningene i retur med krav om flere forandringer. Noen ting måtte flyttes på og Nordan mente kirken var planlagt for stor. Tegningene viste seg å ha minst 750 sitteplasser, men kirken trengte ikke mer enn 600. Nye tegninger kom, men også disse måtte få noen forandringer. Den 18. januar 1865 godkjente Departementet til slutt planen og det ble innvilget et lån av Opplysningsvesenets Kapitalfond på 4000 speciedaler som skulle dekke kirkens oppførelse. I løpet av 28 år skulle lånet tilbakebetales. Byggeomkostningene ble anslått til 6000 speciedaler.

Arbeidet med å tilrettelegge byggingen kom i gang mer enn ett år før planene ble godkjente. Grunnmuren ble påbegynt den 12. januar 1864 av svensken Anders Johan og murer Nils Nilsen Venvik. Mesteparten av steinen til grunnmuren ble tatt i nærheten mellom Vassdal og Sandvik. Tømmeret ble tatt på land i Vågen. Tømmeret ble allerede kjøpt i 1863 fordi det var beregnet at planene skulle bli godkjent kjapt. De sene planene påførte kirkekassen tap.

Det var flere folk fra Meløy selv som var med å bygge kirken under ledelse av Mosling og noen utenbygds fra. En god del av arbeidet var dugnadsarbeid eller pliktarbeid slik at kirken sparte penger. Men skjevhet i grunnmuren ble bekostet kirken for litt, men mesteparten måtte Andres Johan, som hadde ansvaret for arbeidet, betale selv.

Juli 1867 var kirken så å si ferdig slik at den kunne innvies. Tirsdag den 23. juli samme år hadde kirken innvielse. Den gamle kirken ble revet året etter at nykirken ble innviet. Bygget ble dyrere enn beregnet og økonomien var dårlig på den tiden bygget hadde innvielse. I tillegg var ikke kirken helt ferdig. Mosling hadde ikke utført byggingen tilfredsstillende og ba derfor om fullstendige opplysninger om manglene slik at han kunne fullføre arbeidet. Det som sto igjen var blant annet maling innvendig og utvendig. Til tak ble det brukt spon. Kort tid senere, i 1875, var det blitt lekkasje og reparasjoner måtte til. Senere ble det lagt stein til tak og jernkors ble satt opp. I 1901 ble kirketilsynet pålagt å få kirkens indre til å bli penere og i bedre stand. Det ble også satt opp en lynavleder da kirken fikk ovner. I 1940 ble det montert elektriske lys i kirken og til jul 1963 ble det prøvd ut flombelysning til kirken. Høreapparatene ble montert i 1964.

I 1992 hadde kirken et stort restaureringsprosjekt der det ble brukt ca. 900 000 kr for å pusse opp innvendig. Utsiden ble malt og restaurert i 2004–2005.

Inventar

Fotografi mellom 1880 og 1890.

Foto: Axel Lindahl

Det eldste inventaret og utstyret som finnes i kirken er det som ble reddet ut av brannen fra kirken som brant i 1704. Prekestolen er trolig den eldste, og ble laget i 1655 av Stenb Snedker. Han lagde også junkerens og fruens stol som enda finnes i Meløy kirke.

Altertavlen

Altertavlen som også ble reddet ved brannen fikk kirken som gave i 1668. Det er ukjent hvem som har laget den og malt den. Altertavlen er laget av furu og bjørk og er malt med grønt, rødt og blått og det er også brukt forgylling. I dag har den ikke de opprinnelige fargene siden den ble malt over i 1763–64. Tavlen er 3,25 meter høy og 2,50 meter bred og er svært verdifull i kunstnerisk henseende. Tavlen ble skjenket til Tromsø Museum i 1887, og er nå oppbevart der. Den nye altertavlen ble gitt i gave i 1905 og skal ha kostet over 2000 kr, noe som gjør den til en svært kostbar gave.

Lysekroner

Meløy kirke har flere lysekroner. Den eldste, som er fra 1670, er av messing og henger midt i kirkeskipet. I 1715 fikk kirken enda en lysekrone som også er av messing og henger nederst i kirkeskipet. I 1737 ble det gitt en «meget vakker» lysekrone i messing til kirken. Dette er den største i kirken, med plass til 16 lys. Den henger øverst i kirkeskipet.

Lysestaker

Kirken har også fått flere lyststaker. De 2 eldste ble gitt til kirken i 1671. Disse befinner seg på alteret. Den syvarmete lysestaken ble gitt i gave i 1965.

Annet

Et dåpsfat av tinn, som fortsatt er i bruk, ble anskaffet i 1762. Orgelet ble kjøpt inn i 1850. I 1857 ble det kjøpt inn et kompass som trolig ble anskaffet for sikkerheten til mannskap som skysset prestene. Kirkeklokken ble anskaffet i 1860. Den dåpskannen som er i bruk i dag er fra 1860-1880-årene

Alle de kostbare og vakre gavene som er blitt gitt til kirken tyder på at det var mange som hadde stor kjærlighet til kirken og har gitt gavene i takknemlighet med kjære minner for den enkelte. Blant giverne er det gitt flest gaver fra Wiebiche Ottisdatter. De fleste giverne var fra bygder i nærheten av Meløy.

Tusenårssted

Meløy kirke og minnebautaene ved kirken er sammen med Meløygården Meløy kommunes tusenårssted.

Kilder

• Rolf Sørgård, red. (1992). Meløy kirke 125-årsjubileet 1867-1992. Trondheim: Meløy menighetsråd. 
• Perm om restaureringsprosjektet, 1992
• Avisartikkel, Nordlands Framtid, fredag 4. september 1992
• Alf Henry Rasmussen (1993). «Meløy kirke, Meløy». Våre kirker. Norsk kirkeleksikon. Kirkenær: Vanebo forlag. s. 203. ISBN 82-7527-022-7. 

Eksterne lenker

• (no) «Meløy kirke». Kirkesøk. Den norske kirke. 
• (no) «Meløy kirke». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.