Hopp til innhold

Masseskytingen i Oslo 2022

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Masseskytingen i Oslo 2022
StedOslo
Dato25. juni 2022
01:13[1]
Tidssonenorsk tid
AngrepsmetodeMasseskyting
VåpenMP40 maskinpistol [2]
Luger P08 pistol [3]
Antall døde2
Antall skadde21
Antall gjerningspersoner1[4]
Gjerningsperson(er)Zaniar Matapour[5]
MotivVurdert som ekstrem islamistisk terrorhandling[6]
Kart
masseskytingen i Oslo 2022
59°54′55″N 10°44′26″Ø
Masseskytingen i Oslo 2022 på Commons

Masseskytingen i Oslo 2022 var et terrorangrep som fant sted i Oslo sentrum 25. juni 2022, hvor to personer ble drept og minst 21 skadet.[7][8] Hendelsen kan ha vært rettet mot LHBT+-personer i forkant av Oslo Pride, og dermed uttrykk for hatkriminalitet.[9]

Skytingen skjedde på C.J. Hambros plass i Oslo. Klokken 01:13 natt til 25. juni[1] ble det skutt mot utestedet Per på hjørnet og deretter mot London Pub. Også konsertstedet Herr Nilsen og et gatekjøkken like ved ble rammet av skuddene.[10] London Pub er et populært møtested for LHBT+-miljøet og deltakere i Pride, og de andre åstedene ligger tett ved.

Norsk-iraneren Zaniar Matapour ble pågrepet etter kort tid, og politiet etterforsket saken som terrorisme.[11] I tillegg er den kjente islamisten Arfan Bhatti siktet for medvirkning til terrorhandling.[12]

Som følge av angrepet ble arrangementet Oslo Pride avlyst.[13][14]

Angrepet

[rediger | rediger kilde]

Skytingen fant sted fra klokken 01:10 til ca. klokken 01:15 natt til lørdag 25. juni 2022 i Oslo sentrum. To personer ble skutt og drept ved musikkbaren «Per på hjørnet», på hjørnet mellom C.J. Hambros plass og Rosenkrantz’ gate. Deretter fortsatte skytingen mot London Pub på C.J. Hambros plass. Puben har tilknytning til LHBT+-miljøet i Oslo. I tillegg til de to drepte ble 21 mennesker skadet ved skytingen.

Politiet kom raskt til, og fem minutter senere var gjerningsmannen pågrepet.[15] Han var blitt lagt i bakken av sivile personer som holdt ham fast til politiet kunne overta.[16]

Politiet tok i etterforskningen høyde for at det var et terrorangrep mot LHBT+-personer, i sammenheng med at den pågående Pride-festivalen og at Oslo Pride skulle gjennomføre Prideparade lørdag formiddag.[9] Politiet uttalte på en pressekonferanse lørdag 25. juni at en av hypotesene i etterforskningen var at skytingen var å karakterisere som hatkriminalitet mot LHBT+-personer.[11] Dagbladet meldte om et vitne som hørte at gjerningsmannen ropte «Allahu akbar» rett før han åpnet ild.[17]

Nestlederen i Salam Norge, Nikita Amber Abbas, hevdet at hun ble truffet av et skudd. En del aviser skrev om dette, men avpubliserte senere på grunn av sviktende faktagrunnlag.[18]

Reaksjoner

[rediger | rediger kilde]
Sørgende har lagt ned blomster med regnbueflagg ved Herr Nilsen-baren om formiddagen 25. juni 2022.

Som følge av angrepet ble arrangementet Oslo Pride avlyst etter råd fra politiet.[13] I en kunngjøring fra Slottet ga Kong Harald uttrykk for forferdelse, samtidig som han oppfordret til samhold omkring verdiene «frihet, mangfold og respekt for hverandre». Han understreket også at enhver bør stå opp for at alle i landet kan føle seg trygge.[19]

Politiet innførte midlertidig nasjonal bevæpning etter hendelsen,[20] og PST økte trusselnivået til «ekstraordinær.»[21]

Trass i advarslene deltok flere tusen personer samme dag i en spontan parade og la ned blomster ved London Pub, Per på hjørnet og Herr Nilsen.[22] Etter noen grad av normalisering gav politiet rom for representanter for kongehus og politiske myndigheter og etterhvert andre til å komme tett på åstedene for å gi uttrykk for sin omtanke og refleksjon.

Under biskop Olav Fykse Tveits ledelse ble det søndag den 26. juni avholdt en sørgegudstjeneste i Oslo domkirke. Blant andre statsminister Jonas Gahr Støre og kronprinsessen deltok.[23] Kronprinsen måtte melde avbud etter å ha fått påvist korona.[24]

Politiet oppfordret også de påfølgende dager til avlysning av store tilstelninger av eller til støtte for det skeive miljøet, og begrunnet det med en uoversikttlig trusselsituasjon i landet. Om det gjaldt oppfølgende angrep, eller trigging av copy-cat-angrep fra uventede hold, eller at nødvendig vakthold ville ta mannskaper vekk fra etterforskning eller generell beredkap, ble ikke sagt. Detaljer ville man ikke gå ut med; noen steder, men ikke alle, ble anmodningen om avlysning eller utsettelse av tatt til følge.

Bjarne Finsrud overmannet med fare for eget liv gjerningsmannen og ble i 2024 tildelt medaljen for edel dåd i gull. Elleve andre personer blir tildelt medaljen i sølv.[25][26]

Straffesaken

[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Zaniar Matapour

Zaniar Matapour fotografert på et serveringssted i Oslo ca. klokken 16:10 den 24. juni 2022.

Zaniar Matapour (født 1979) ble arrestert og siktet for terror.[5][11][27] Matapour er norsk statsborger, og kom opprinnelig fra den kurdiske delen av Iran. Han kom sammen med familien til Norge som flyktning da han var barn. Han er tidligere straffedømt, blant annet i forbindelse med en knivstikking i 1990-årene.[28]

PST opplyste at de i mai 2022 gjennomførte samtaler med siktede «i forbindelse med at han hadde vist interesse for markeringer og ytringer som oppleves som krenkelse av islam». Det ble ikke vurdert i disse samtalene at Matapour hadde voldsintensjon, men ifølge PST var de kjent med at personen har hatt utfordringer knyttet til psykisk helse. De hadde ikke vurdert ham som en av dem de var mest bekymret for.[29] Mannens advokat John Christian Elden sa at det «slett ikke [var] sikkert at det foreligger noe motiv her». Mannens mor forklarte at han tidligere var blitt diagnostisert med paranoid schizofreni.[27]

I Matapours bolig ble det funnet flere våpen, blant annet et helautomatisk skytevåpen.[30]

Den 10. november 2023 ble Matapour tiltalt for grove terrorhandlinger, som har en strafferamme på 30 år.[31] Den 4. juli 2024 ble han dømt til 30 års forvaring, med 20 års minstetid, samt til å betale til sammen 112 millioner kroner i erstatning til de fornærmede.[32] Straffeutmålingen og de sivile kravene ble anket av Matapour.[33]

Tilknytning til anti-LHBT-retorikk

[rediger | rediger kilde]

Flere har satt angrepet i sammenheng med angrep mot LHBT+-personer eller Pride i sosiale medier i tiden før angrepet. Ifølge NRK hadde Matapour vært i kontakt med Arfan Bhatti, en islamistisk ekstremist med en rekke voldsdommer på rullebladet. Den 14. juni hadde Bhatti lagt ut bilde av et brennende regnbueflagg på Facebook med sitater om drap på homofile.[34] Bhatti er en ledende skikkelse i den ekstremistiske grupperingen Profetens Ummah, som har rekruttert folk til innsats i Syria for organisasjonen Den islamske staten Irak og Levanten (IS eller ISIL).[35]

Leder for Ekstremismekommisjonen Cathrine Thorleifsson og Amnesty International satte angrepet i sammenheng med et mønster med økte angrep på LHBT-personer og Pride i Norge og Europa, både på lukkede ekstremistiske nettforum og på åpne sosiale medier.[36] Thorleifsson uttalte at

Fiendebildet har alltid vært der, men det har vært en intensivering i den hatske retorikken mot skeive, og spesielt mot transpersoner, med økt forakt for Pride. Det har dessverre blitt mer vanlig at trakassering og hets mot skeive blir bejublet

Cathrine Thorleifsson[36]

I sin tale på minnemarkeringen for terrorangrepene i Norge 2011 sa statsminister Jonas Gahr Støre

Natt til 25. juni – dagen da vi skulle markere Pride i Oslo – skjøt en mann mot uskyldige mennesker i den varme sommernatten. (...) Vi vet at skeive opplever hat, trusler og vold. Hetsen er spesielt stor mot transpersoner. Sånn skal vi ikke ha det i Norge. Vi skal bruke 22. juli, i respekt for dem vi mistet, til å vende ryggen mot dette.

Statsminister Jonas Gahr Støre[37]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b «- Prekært å få hans forklaring». TV 2 (på norsk). 29. juni 2022. Besøkt 29. juni 2022. 
  2. ^ «Skal ha brukt en maskinpistol av denne typen under terroraksjonen». NRK. 30. juni 2022. 
  3. ^ «Matapour tok ordet: - Hvorfor gjennomføres dette på ramadan?». TV2.no. 12. mars 2024. Besøkt 5. april 2024. 
  4. ^ https://www.nrk.no/norge/zaniar-matapour-_42_-er-terrorsiktet-etter-skytingen-i-oslo-1.16016753.
  5. ^ a b Krantz, Andreas (25. juni 2022). «Skyting ved utested i Oslo sentrum – etterforskes som terror». NRK. Besøkt 25. juni 2022. 
  6. ^ «SHever trusselnivået fra moderat til ekstraordinært». NRK. 30. juni 2022. 
  7. ^ «Medier: Utvalg mener terrorangrepet mot Per på hjørnet og London pub kunne vært avverget». VårtOslo (på norsk). 6. juni 2023. Besøkt 28. juni 2023. 
  8. ^ Hans O. Torgersen, Maria T. Pettrém, Marthe Øvergård og Kjersti Nipen (25. juni 2022). «Etterforskes som terror». Aftenposten. Besøkt 25. juni 2022. 
  9. ^ a b «Skyting ved utested i Oslo sentrum – etterforskes som terror». NRK. 25. juni 2022. Besøkt 25. juni 2022. 
  10. ^ «Masseskytingen minutt for minutt.». www.aftenposten.no. Besøkt 26. juni 2022. «01:10: Gjerningsmannen kommer til C. J. Hambros plass i Oslo sentrum. Han tar frem to skytevåpen, blant annet et helautomatisk våpen, og avfyrer flere skudd mot utestedet Per på Hjørnet. (...) Klokken ca. 01:15 42-åringen flytter seg mot utestedet London pub, et kjent utested for homofile i Oslo. Han avfyrer flere skudd mot stedet. Også baren Herr Nilsen og et lite gatekjøkken blir rammet av skuddene.» 
  11. ^ a b c «DIREKTE: Siste nytt om masseskytingen i Oslo». VGTV (på norsk). 25. juni 2022. Besøkt 25. juni 2022. 
  12. ^ https://www.nrk.no/nyheter/arfan-bhatti-etterlyst-etter-skytingen-ved-london-pub-1.16114496
  13. ^ a b «Oslo Pride avlyses». Dagbladet. 25. juni 2022. Besøkt 25. juni 2022. 
  14. ^ «Oslo Pride avlyser alle arrangementer». TV2. 25. juni 2022. Besøkt 25. juni 2022. 
  15. ^ Libell, Henrik Pryser; Ives, Mike (25. juni 2022). «2 Killed and at Least 19 Wounded in Shooting in Norway’s Capital». The New York Times (på engelsk). ISSN 0362-4331. 
  16. ^ «Julia (25) holdt gjerningsmannen nede: – Han skulle f ... ikke få skade flere». www.vg.no. Besøkt 26. juni 2022. 
  17. ^ «Passerte gjerningsmannen: - Ropte «allahu akbar»». dagbladet.no (på norsk). 25. juni 2022. Besøkt 26. juni 2022. 
  18. ^ «Vi kan ikke bare feie oppdiktede historier under teppet», Erik Stephansen, politisk redaktør i Nettavisen, 17. oktober 2022
  19. ^ Harald R (25. juni 2022). «Skytetragedien i Oslo sentrum». Kongehuset. Besøkt 25. juni 2022. 
  20. ^ «Politiet innfører midlertidig nasjonal bevæpning». Politiet. 25. juni 2022. Arkivert fra originalen 25. juni 2022. Besøkt 25. juni 2022. 
  21. ^ «PST raises terror threat level following shooting incident in Oslo 25 June». PST (på norsk). 25. juni 2022. Besøkt 27. juni 2022. 
  22. ^ Viken, Mario Andrès Neira Torres, Vetle Ravn (25. juni 2022). «Tusenvis i Pride-tog i Oslo: Har klart budskap». Nettavisen (på norsk). Besøkt 25. juni 2022. «Oslo Pride avlyste paraden, men en stor folkemengde valgte å gå i sin egen parade fra Grønland til London Pub.» 
  23. ^ Kronprinsparet deltar i sørgegudstjeneste, 2022-06-25.
  24. ^ «Hans Kongelige Høyhet Kronprinsen har fått påvist korona». Kongehuset (på norsk). 26. juni 2022. Arkivert fra originalen 26. juni 2022. Besøkt 26. juni 2022. 
  25. ^ Waaler, Ingrid Emilie (10. februar 2024). «Får medalje for edel dåd etter 25. juni-terroren – taklet Zaniar Matapour». NRK. Besøkt 12. februar 2024. 
  26. ^ fiskeridepartementet, Nærings-og (15. desember 2023). «Tildeles medaljen for edel dåd etter angrepet 25. juni». Regjeringen.no. Besøkt 12. februar 2024. 
  27. ^ a b Pedersen, Jørn Normann; Sørheim, Kristine (25. juni 2022). «Zaniar Matapour (42) er siktet for terror og drap». Avisa Oslo. 
  28. ^ Gordon Andersen, Frank Haugsbø, Ola Haram, Maria Mikkelsen, Morten S. Hopperstad, Jarle Grivi Brenna og Bjørnar Tommelstad (25. juni 2022). «Skytingen i Oslo: Dette vet vi om den siktede». VG. Besøkt 25. juni 2022. 
  29. ^ «Zaniar Matapour (42) siktet for terror – var i samtaler med PST i mai». www.vg.no. 25. juni 2022. Besøkt 25. juni 2022. 
  30. ^ Der Spiegel: Ermittler stufen Anschlag von Oslo als islamistischen Terror ein – Polizisten sollen landesweit Waffen tragen, 2022-06-25, ISSN 2195-1349
  31. ^ Mjaaland, Ola (10. november 2023). «Matapour tiltalt for 25. juni-terroren: Rettssak i mars». NRK. Besøkt 13. november 2023. 
  32. ^ Bekken, Ole (4. juli 2024). «Slik betaler han erstatningen». www.abcnyheter.no (på norsk). Besøkt 4. juli 2024. 
  33. ^ Nerbøberg, Sunniva (25. juli 2024). «VG: Zaniar Matapour anker terrordommen». NRK. Besøkt 25. juli 2024. 
  34. ^ Svendsen, Christine; Holm-Nilsen, Sverre (25. juni 2022). «Arfan Bhatti la ut sitater om drap på homofile på Facebook». NRK (på norsk). «Bhatti, som har vært sentral i det norske ekstremistmiljøet i Norge, la 14. juni ut et brennende regnbueflagg og et sitat på sosiale medier som oppfordrer til å drap på homofile. Etter det NRK vet har terrorsiktede Zaniar Matapour (42) og Bhatti hatt kontakt. NRK får også opplyst at politiet etterforsker hvem i det ekstreme islamistmiljøet 42-åringen har hatt kontakt med, og hvor omfattende kontakten eventuelt har vært.» 
  35. ^ «Zaniar Matapour (42) siktet for drap, drapsforsøk og terrorhandling: Dette vet vi om gjerningsmannen». Aftenposten (på norsk). 25. juni 2022. «Flere medier melder at Matapour har koblinger til Arfan Bhatti, som er en ledende figur for bevegelsen Profetens Umma. De ble kjent for å rekruttere en rekke nordmenn til å krige for IS i Syria.» 
  36. ^ a b «Ekspert roper varsku: – Dessverre har det blitt mer vanlig at hets mot skeive blir bejublet». Nettavisen. 
  37. ^ «Statsminister Jonas Gahr Støres tale i regjeringskvartalet 22. juli 2022». Regjeringen.no. Besøkt 27. juli 2022. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Autoritetsdata
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Masseskytingen_i_Oslo_2022&oldid=24695443»