Nygaard-saken

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Nygaard-saken er mordforsøket på forleggeren William Nygaard i Oslo den 11. oktober 1993. Utenfor sin bolig i Dagaliveien ble Nygaard truffet av tre skudd fra en revolver av typen Dan Wesson. Nygaard overlevde såvidt. Ingen har blitt arrestert for mordforsøket, men det knyttes til at Nygaards forlag Aschehoug utgav den kontroversielle boken Sataniske vers av Salman Rushdie. Oslo politidistrikt etterforsket saken, først intensivt i ett og et halvt år, og med en intensiv etterforskningsfase også i 1998.[1] Politiet fant ikke fram til gjerningsperson eller -personer, og ifølge journalist Odd Isungset maste Oslo politidistrikt på statsadvokaten for at saken skulle henlegges.[1] Saken ble henlagt i 2007 med begrunnelse ukjent gjerningsmann. William Nygaard ble ikke informert om henleggelsen.[2] Odd Isungset lagde et dokumentarprogram i 2008, og riksadvokaten ønsket å se på saken på nytt. Statsadvokat Lasse Qvigstad bestemte at etterforskningen skulle gjenopptas, og ny etterforskning ble igangsatt i regi av Kripos i 2009, da man ved en gjennomgang fant mangler ved den opprinnelige etterforskning. I forbindelse med NRK Brennpunkts[3] dokumentar om saken i 2012 rettet statsadvokat Lasse Qvigstad sterk kritikk mot Oslo-politiets etterforskning av attentatet. Den 9. oktober 2018, to dager før foreldelsesfristen på 25 år, ble det kjent at Kripos hadde siktet flere gjerningspersoner for attentatforsøket.[4]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Salman Rushdies roman Sataniske vers som ble utgitt i 1988 ble oppfattet som blasfemisk av prestestyret i Iran, og 14. februar 1989 proklamerte ayatollah Khomeini en fatwa (dødsstraff) mot Rushdie og alle andre som bidro til utgivelse av boken. En ikke-iraner som klarte å drepe Rushdie skulle få en belønning på én million dollar, og en iraner skulle få tre millioner dollar.[5] Den japanske oversetteren Hitoshi Igarashi ble stukket ihjel med kniv 12. juli 1991. En uke senere ble den italienske oversetteren Ettore Caprioli stukket ned, men overlevde. i 1993 ble hotellet i byen Sivas der en tyrkisk forfatter som hadde publisert utdrag av Sataniske vers oppholdt seg, påtent av islamske fundamentalister. Forfatteren overlevde, men 37 andre mennesker døde i brannen.[5] Bokhandler på Holtet i Oslo og på Rykkinn ble påtent etter at den norske oversettelsen kom i 1989.[6]

Salman Rushdie hadde besøkt Norge sommeren 1992 og møtt kulturminister Åse Kleveland på et møte i Norsk PEN. På Aschehougs hagefest møtte Rushdie kirke-, utdannings- og forskningsminister Gudmund Hernes. Det var første gang Rushdie møtte regjeringsrepresentanter fra noe land etter at fatwaen var kunngjort.[7] En iransk gruppering hadde utlovd to millioner dollar til den som klarte å ta livet av Rusdie, og både British Airways og Lufthansa nektet å fly Rushdie.[8]

Attentatet[rediger | rediger kilde]

Nygaard fikk se at bilen var punktert da han om morgenen skulle kjøre hjemmefra til arbeidsstedet i Aschehoug forlag. Han åpnet passasjerdøra for å finne telefonnummeret til Falken. Da ble han skutt bakfra. Nygaard trodde han hadde fått elektrisk støt og forflyttet seg fra bilen. Han ble truffet av tre skudd fra en revolver av typen Dan Wesson. Ett prosjektil gikk gjennom kroppen, de andre to ble sittende og måtte opereres ut.[9] Nygaards oilskinfrakk reddet trolig livet hans.[10] Nygaard så ikke gjerningsmannen, men en mørkhudet mann med hette og iskaldt blikk ble observert av en 17-årig praktikant hos Nygaards leieboer.[11] Mannen ble også observert av en annen nabo og av to forbipasserende skoleelever. Det var først da Nygaard kom på Ullevål sykehus det ble oppdaget at det var skuddskader, og da ble politiet varslet.[12]

Etterforskningen[rediger | rediger kilde]

Leif A. Lier ble etterforskningsleder i Nygaard-saken. Politimester Willy Haugli var opptatt av at han selv og kriminalsjef Truls Fyhn ikke skulle ha direkte befatning med etterforskningen, med referanse til at länspolismästare (politidirektør) Hans Holmér selv ledet etterforskningen etter Palmemordet i Sverige i 1986 – med dårlig resultat.[13] Politiet utlovde en belønning på 50 000 kr, danske P.E.N. utlovde 75 000 og Aschehoug Forlag utlovde 125 000 til dem som hadde opplysninger som kunne bidra til å oppklare saken.[14]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Intervju med Odd Isungset i NRK Alltid nyheter 9. oktober 2018.
  2. ^ Odd Isungset på Dagsnytt 18 9. oktober 2018
  3. ^ http://tv.nrk.no/serie/brennpunkt/mdup11000812/18-09-2012
  4. ^ Isungset, Odd. «Skuddene mot William Nygaard: Flere siktet for attentatet». NRK. Besøkt 9. oktober 2018. 
  5. ^ a b NRK Brennpunkt 11. oktober 2018
  6. ^ Isungset 2000, s. 61–62
  7. ^ Isungset 2000, s. 35
  8. ^ Isungset 2000, s. 34
  9. ^ Isungset 2000, s. 19
  10. ^ Isungset 2000, s. 84
  11. ^ Isungset 2000, s. 29
  12. ^ Isungset 2000, s. 23
  13. ^ Isungset 2000, s. 31
  14. ^ Isungset 2000, s. 86

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]