Hopp til innhold

Hatkriminalitet

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Hatkriminalitet er en fellesbetegnelse på lovbrudd utført mot personer på grunn av deres seksuelle legning, kjønnsidentitet, religion, etniske opprinnelse, funksjonsevne eller annen status.

I Norge kom hatkriminalitet inn i den nye straffeloven som en særlig skjerpende omstendighet i 2006, blant annet som konsekvens av en bølge av hatkriminalitet mot homofile.[1]

Riksadvokaten har i sitt rundskriv om mål og prioriteringer fremhevet at hatkriminalitet skal ha høy prioritet i straffesaksbehandlingen. I rundskrivet heter det:[2]

«Hatkriminalitet rammer demokratiske verdier og undergraver trygghetsfølelsen i samfunnet. Det skal fortsatt rettes særskilt oppmerksomhet mot straffbare handlinger motivert av fornærmedes hudfarge, nasjonalitet, etniske opprinnelse, religion eller livssyn, seksuelle orientering, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk eller nedsatte funksjonsevne.»

I Sverige er ikke hatkriminalitet i seg selv en kriminalitetsrubrisering, men en samlende betegnelse på lovbrudd der det i motivet var et tydelig hat mot det som fornærmede i gjerningsmannens øyne representerte. Rent lovteknisk er det en straffeskjerpningsregel i brottsbalkens 29 kap. 2 § 7 p. som aktualiseres og gir gjerningsmannen strengere straff enn han hadde fått om motivet ikke var hat mot en viss gruppe.

  • Rolling coal, bevisst utslipp av store mengder dieselsot som vold eller protest mot miljøfokus

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. "Hva er egentlig hatkriminalitet?" Arkivert 2. november 2012 hos Wayback Machine., LLH, vevside besøkt 2. juni 2012
  2. «Riksadvokatens mål og prioriteringer 2024». Riksadvokaten. Besøkt 5. oktober 2025.

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]