Bombeangrepet mot 1. mai-toget i Oslo 1979

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Bombeangrepet mot 1. mai-toget i Oslo 1979 var et terrorangrep rettet mot Faglig 1. maifront under feiringen av arbeidernes dag i Oslo.[1] Gjerningsmannen var en 19 år gammel høyreekstrem befalselev.[2] Én person ble skadet i angrepet, og tre andre ble skadet i et tilsvarende angrep natt til 1. mai.

Bombingen[rediger | rediger kilde]

1. mai 1979 var det flere alvorlige voldsepisoder knyttet til nynazistiske organisasjoner i Oslo. Natt til 1. mai ble en bombe satt av ved serveringen på Kongeterrassen ved 7. juni-plassen. To politimenn og en sivilist ble lettere skadet, den ene politimannen ble påført skader for livet. Gjerningsmannen kom seg unna.[3] En 25 år gammel mann som tilfeldigvis var på stedet, ble alvorlig skadet i en fot da bomben gikk av, da eksplosjonen rev av to tær.[4] Mannen forsøkte å rive ut lunten da han så hva som landet foran ham.[5]

På formiddagen 1. mai ble en liten bombe kastet mot 1. maitoget idet det passerte hjørnet av Universitetsgaten og Stortingsgaten. Bomben ble kastet foran toget til Faglig 1. maifront (Ml-bevegelsen). Bomben bestod av en fyrstikkeske med gummidynamitt med fenghette og tent lunte.[3] En demonstrasjonsvakt trodde det var en røykbombe og løftet den opp for å kaste den bort da ladningen gikk av. Vakten fikk fingre og tær revet av i eksplosjonen.[2] Oslo-politiet mente det var flaks at ingen satte livet til i de to eksplosjonene.[3]

Ifølge VG ble to personer invalidisert i de to angrepene.[6] De to bombene hadde samme type sprengstoff.[7]

Gjerningsmannen[rediger | rediger kilde]

Gjerningsmannen til begge bombeangrepene ble raskt identifisert som Petter Kristian Kyvik, medlem av Norsk Front. Kyvik var befalselev og ble arrestert på Heistadmoen der han tjenestegjorde. Sprengstoffet var blitt skaffet til veie av en kamerat av Kyvik som var sersjant i Heimevernet. Sersjanten hadde stjålet sprengstoffet fra kjelleren til faren som var kaptein i Heimevernet. Sprengstoffet var to gummidynamittgubber, 500 gram TNT og 400 gram sprengstav.[8]

Lederen av Norsk Front, Erik Blücher skal ha oppildnet Kyvik til aksjonen. Ifølge Kyviks forklaring ga Blücher ved å si «du har vel en bombe som du skal kaste 1. mai». Blücher avviste dette som «blank løgn».[9] Kyvik hadde medlemskort i Norsk Fronts «aksjonsgruppe» som forpliktet ham til å delta i minst halvparten av Norsk Fronts aksjoner, medlemskortet var signert av Kyvik og Blücher.[10] Ifølge Kyvik ble han truet av Blücher til å gjennomføre aksjoner for Norsk Front.[11] Blücher ble siktet for psykisk medvirkning. Siktelsen mot Blücher ble senere frafalt av Riksadvokaten.[12] Kyvik ble dømt til fem års fengsel, «Til fedrelandets ære» sa han da dommen ble lest opp. Han ble av sakkyndige høsten 1979 erklært midlertidig sinnssyk.[13]

Kyvik rømte fra varetekt i 1979, men ble raskt pågrepet.[14] I januar 1981 rømte Kyvik igjen mens han var innlagt på Ullevål sykehus.[15] Han søkte tilflukt i den franske fremmedlegionen. Han stakk etter noen måneder av fra fremmedlegionen og søkte tilflukt i den norske ambassaden,[16] og ble i januar 1982 utlevert til Norge.[17] Kyvik ble deretter undersøkt av psykiater i Norge og erklært soningsdyktig.[18] Han ble løslatt på prøve i september 1983 etter å ha sonet 2/3 av straffen på fem år.[19]

I desember 1983 ble Kyvik og en kamerat igjen arrestert, denne gangen for et våpentyveri i Sandvika av 13 rifler og 6 hagler.[20] I 1987 skal Kyvik ifølge NTB/Klassekampen ha vært i slåsskamp med demonstranter utenfor USAs ambassade,[21] og opptrådte senere som livvakt for Arne Myrdal.[22]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Jan Oskar Engene (17. januar 2012). «Storskalaangrep, myndighetsmål og høyreekstremismens plass i europeisk terrorisme» (PDF). 22. julikommisjonen. Regjeringen.no. Besøkt 4. september 2015. 
  2. ^ a b «Bombe mot demonstranter». Spionbyen Oslo. NRK. Besøkt 4. september 2015. 
  3. ^ a b c Vidar Ystad (19. juli 2002). «Trygg avstand: 6 meter: Oslo-bomba». Bergens Tidende. Besøkt 4. september 2015. 
  4. ^ VG 7. mai 1979 s. 5.
  5. ^ VG 26. juni 1979 s. 6.
  6. ^ VG 5. januar 1982, s.6.
  7. ^ VG 7. mai 1979 s. 5.
  8. ^ VG 19. mai 1979 s. 6.
  9. ^ VG 23. juni 1979 s. 6.
  10. ^ VG 8. mai 1979 s. 6.
  11. ^ VG 22. juni 1979 s. 5.
  12. ^ Norgesrevyen nr 2, 1979.
  13. ^ VG 15. november 1979 s.8.
  14. ^ VG 14. desember 1979 s. 11.
  15. ^ VG 26. mai 1981 s. 5.
  16. ^ VG 5. januar 1982, s. 6.
  17. ^ VG 7. januar 1982 s.8.
  18. ^ VG 23. mars 1982 s. 10.
  19. ^ VG 1. september 1983 s. 6.
  20. ^ VG 2. desember 1983 s. 8.
  21. ^ NTB 29. mai 1987
  22. ^ VG 3. desember 1991 s. 12.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]