Hopp til innhold

MP40

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
MP40
TypeMaskinpistol
OpphavslandNazi-Tyskland
I tjeneste1940–1945 (Tyskland)
1940–til dags dato (Andre land)
Kriger
DesignerHeinrich Vollmer
Berthold Geipel
Designet1940
Enhetsomkostning57 RM (1940)
Produsert1940–1945
Antall produsert1 000 000
Varianter
Patron9×19mm Parabellum[1]
LademekanismeMasseretardert sluttstykke, åpent sluttstykke[2]
Skuddtakt500–550 kuler/min[1]
Utgangshastighet400 m/s[1]
Effektiv
 rekkevidde
100–200 meter[2]
Maksimal
 rekkevidde
250 m[2]
MatemekanismeAvtakbar 32-runde magasin / 64-runde med dobbel-magasiner[2]

MP40 (Maschinenpistole 40 eller Maskinpistol 40), ofte kalt Schmeisser etter en kjent tysk våpendesigner, er en tysk maskinpistol fra den andre verdenskrig.

Maskinpistolen MP40 ble ofte feilaktig kalt Schmeisser etter våpen-konstruktøren Hugo Schmeisser, selv om denne mannen faktisk ikke konstruerte MP40, men hjalp til med varianten MP41. MP41 henter elementer fra MP28 og MP40. Hugo Schmeisser produserte magasinene til MP40, og navnet ble stemplet på disse, en annen mulig årsak til det misvisende kallenavnet. Hovedkonstruktøren til MP40, og forgjengeren MP38, var imidlertid Heinrich Vollmer.

MP38 og MP40 er i det alt vesentlige det samme våpenet, men mens MP38 har mange maskinerte deler, inngår mange utstansede deler i MP40 på samme måte som i Sturmgewehr 44 og i nyere våpen som MP5 og AG3.

Over en million slike maskinpistoler ble produsert i årene 1940-1945. Etter krigen ble de MP 38/40 som tyske okkupasjonsstyrker hadde etterlatt seg brukt av det norske forsvaret, og de var i bruk av befal i det norske Heimevernet til de ble avløst av den moderne MP5 i 1990-åra. MP40 ble også brukt i Israels forsvar frem til 1960-årene.

Varianter

[rediger | rediger kilde]
  • MP40/I – Standardversjon
  • MP40/II – Eksperimentversjon med dobbelt magasin
  • MP41 – Variant med både kolbe og håndtak laget av tre, designet av Louis Schmeisser for Haenel selskapet

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b c Myatt & Ridefort 1992, s. 107.
  2. ^ a b c d Fowler 2005, s. 98.

Litteratur

[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]