Lycaena tityrus

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk


Lycaena tityrus
Lycaena tityrus Foto: Olaf Leillinger
Lycaena tityrus
Vitenskapelig(e)
navn
:
Lycaena tityrus
(Poda, 1761)
Norsk(e) navn: Lycaena tityrus
Biologisk klassifikasjon:
Rike: Dyreriket
Rekke: Leddyr
Klasse: Insekter
Orden: Sommerfugler
Familie: Glansvinger
Slekt: Lycaena
Habitat: tørre blomsterenger og sandmark
Utbredelse: Asia, Europa
ikke i Norge
Underarter:
  • Lycaena acrion

Lycaena tityrus er en av gullvingene, en dagaktiv sommerfugl i gruppen glansvinger.

Utseende[rediger | rediger kilde]

Hannen har brun-blå farge på vingenes overside med noen mørkere runde flekker. Langs vingeranden et mørkere felt. Diskal-flekken er tydelig og mørk.

Hunnen har brun-blå farge på oversiden av framvingene. Langs vingeranden finnes et mørkt brun-svart bånd eller felt. Lengre inn et rød orange farge felt med mørke halvmåneforede flekker. Diskal-flekken, samt noen flere små runde flekker er tydelige og mørke.

Undersiden er ganske lik for begge kjønn. Framvingeundersiden er lyst orange med mørke flekker i svært tynne lyse ringer. Bakvingenes underside er mer brungrå. Den har noen gulorange flekker, som flyter sammen til et bånd, hvor det på hver side er små mørke halvmåne flekker. Bakvingen har en svak antydning til en stjert.

Vingespennet er mellom 26 og 31 millimeter.

Kroppen har et ytre skjelett (hudplater) som holder de bløte indre organer på plass. Det ytre hudskjelettet er bygd opp for det meste av kitin. Brystet og bakkroppen er brunsvart og lite håret på oversiden. Undersiden har tett hårbekledning av gråhvite hår.

Fasettøynene er mørke. Hodet er smalt foran, palpene er store og fremoverrettet. Sommerfuglene skiller seg fra de fleste andre insektene ved at munnen ikke har kjever og lepper, men en lang sugesnabel (proboscis) mellom palpene. Den er rullet opp i en spiral, mellom palpene, under hodet, når den ikke er i bruk. Antennene sitter over og helt inntil fasettøynene. Antennene er trådformet og består av sylindriske ganske like ledd. Antenneklubben er flat eller skålformet. Leddene er farget slik at antennen får små ringer i svart og hvitt.

Beina er godt utviklet hos hunnene, som bruker alle beina til å gå med. Mens hanner har noe reduserte frambein og går på de fire bakerste beina. Det doble kloleddet på frambeina mangler eller er redusert. På det mellomste beinparet er børsten på skinnbeinet (tibia) godt utviklet.

Indre organer[rediger | rediger kilde]

Bakkroppens indre organer består av fordøyelsesorganer, forplantningsorganer og åndedrett. Åndedrettet hos sommerfugler foregår ikke ved lunger, men ved at luft hentes inn og ut av kroppen gjennom små hull i hudskjelettet (spirakler). I kroppen er det et svært finmasket system av trakéer som leder oksygenet til kroppens vitale deler. En blodvæske som sirkulerer i kroppen, pumpes rundt av et avlangt rørformet hjerte. Brystpartiet består for det meste av vingenes muskulatur. Sanseorganer, for syn, smak og lukt er stort sett plassert i hodet. Nervesystemet består av en bukmarg med to nervestrenger og én nerveknute (ganglion) i hvert kroppssegment. Den første nerveknuten, som ligger foran munnåpningen, er spesielt stor og omtales som hjerne.

Egg og larver[rediger | rediger kilde]

Egget er gråhvitt, rundt og flatt, med et grovt punktert mønster.

Larven har generelt tykk hud og er ganske hardføre. Unge larver er mer orangefarget, i senere stadier er fargen mer ensfarget grønnlig. Undersiden er flat, mens oversiden er velvet. Larvens kropp smaler litt bakover.

Bak hodet, på bryststykket, som består av tre ledd, er det tre par bein. Lengre bak har larvene noen bukføtter, som ikke er egentlige bein, men utvekster larven kan bruke til å holde seg fast. Lengst bak har den en analfot. Larvehodet er beskyttet av en framoverstikkende nakkehud.

Larvens hode består av en hard hodekapsel med noen punktøyne. Under øynene er det noen små antenner larven bruker til å finne riktig føde. Larvens bakkropp består nesten bare av fordøyelsessystemet. Dette er ganske kort og mye av maten larven spiser passerer før all næringen er tatt opp. Avføringen kommer ut som små kuler helt bakerst på kroppen. Larvene ånder gjennom åpninger i hudskjelettet (spirakler), langs kroppens sider.

Puppen[rediger | rediger kilde]

Puppene er skittengul med små mørke flekker, bønneformet og urørlige, de ligner plantedeler som frø og lignende.

Levevis[rediger | rediger kilde]

Lycaena tityrus finnes på sydvendt tørr blomsterrik gressmark.

Glansvinger har normalt en rolig og gjerne flagrende flukt. Ofte flyr de korte turer fra blomst til blomst. Om natten og i overskyet vær hviler sommerfuglen. Flyver i to generasjoner, fra midten av mai til midten av juni og fra midten av juli til begynnelsen av september. Vingene holdes sammenlagt opp og ut fra kroppen, og den noe spraglete vingeundersiden gir sommerfuglen en viss kamuflasje og beskyttelse.

Voksne glansvinger lever av nektar de suger opp fra blomstene på ulike planter (urter). Sugesnabelen, på hodets underside, gir sommerfuglen mulighet til å nå inn i dype blomster for å suge til seg nektar. Sugesnabelen gjør at sommerfugler er avhengig av flytende føde.

Forplantning[rediger | rediger kilde]

Parringen skjer ved sammenkobling mellom de to kjønnene. Under parring utskiller hannene en duft fra små duftskjell på vingene, dette kan være med å gjøre hunnen mer villig til å parres. Om et par forstyrres under parring, flyr vanligvis hannen, mens hunnen blir hengende passivt. Hunner som har parret seg inntar ofte en spesiell stilling, hvor vingene holdes noe flat og utbredt, mens bakkroppen løftes opp.

Larvene[rediger | rediger kilde]

Larven er radikalt forskjellige fra de voksne, både i levevis og i kroppsbygning. Larven er trege og ikke særlig sky. De har ingen synlige forsvarsfunksjoner, som å kaste hodet til siden fram og tilbake eller å rulle sammen kroppen, ved berøring.

Larven lever som plantespiser på engssyre (Rumex acetosa) og bergsyre (Rumex acetosella). Den lever sjeldent eller i svært liten grad i samspill (symbiose) med maur.

Larvens kroppstemperatur er mellom 35 og 38 grader °C. Ved lavere temperatur blir larven inaktiv. Derfor krever larver hos dagsommerfugler gjerne sollys for å være aktive. Om det blir for varmt regulerer larven temperaturen ved å oppsøke skygge.

Puppen[rediger | rediger kilde]

Lycaena tityrus tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadium, en hvileperiode, der sommerfuglens indre og ytre organer endres. Larvens bøyelige og myke kropp omdannes til en puppe med et hardt skall. Når skallet er hardt begynner omdanningen fra larve til den voksne (imago) glansvingen. De indre organer brytes i varierende grad ned til en cellemasse. En omorganisering skjer og dyret bygges opp igjen. Puppeperioden varierer etter temperaturen, vanligvis mellom to til fire uker.

Utbredelse[rediger | rediger kilde]

Lycaena tityrus finnes i Europa, og østover i mellom- og nordlige Asia. I Norden fantes den sporadisk helt sør i Danmark, men er nå forsvunnet. Mangler i Sverige, Finland og Norge.

Systematisk inndeling[rediger | rediger kilde]

Slektskapet innen gruppen glansvingene er avklart i ulik grad. Derfor kan endringer skje. Det har vært ulike måter å dele gruppen inn i. (Systematikken følger Fauna Europaea[1] )

Treliste

Kilder[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Fauna Europaea Web Service (2004) Fauna Europaea version 1.1, Lycaeninae

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]