Ljudmila Pavlitsjenko

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Ljudmila Pavlitsjenko
Pavlichenko LM.jpg
Født 12. juli 1916
Bila Tserkva
Død 10. oktober 1974
Moskva
Gravlagt Novodevitsjijkirkegården
Utdannet ved Kievs universitet
Parti Sovjetunionens kommunistiske parti
Nasjonalitet Sovjetunionen
Utmerkelser Leninordenen, Helt av Sovjetunionen, Gullstjernen, Leninordenen, Medal for Battle Merit, Medal "For the Defence of Odessa", Medal "For the Defence of Sevastopol", Medaljen for seier over Tyskland

Ljudmila Mikhajlovna Pavlitsjenko (russisk: Людмила Михайловна Павличенко; født 12. juli 1916, død 10. oktober 1974) var en sovjetisk snikskytter i Den røde armé under den andre verdenskrig. Hun skal ha skutt og drept 309 fiendtlige soldater, og regnes med det som den mest beste kvinnelige snikskytter i sovjetisk historie.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Ljudmila Pavlitsjenko ble født i Bila Tserkva i 1916. Hun flyttet til Kiev med resten av familien i en alder av fjorten år. I Kiev ble hun med i en pistolklubb og hun utviklet seg snart til en meget flink skarpskytter.[trenger referanse] I 1937, som student ved Kiev Universitet forsvarte hun sin masteroppgave om Bohdan Khmelnytsky.[trenger referanse] I juni 1941 var Pavlitsjenko 24 år gammel, og hun studerte historie på sitt fjerde år ved universitetet, da det nasjonalsosialistiske Tyskland innledet sin invasjon av Sovjetunionen med sin lenge planlagte Operasjon Barbarossa.

Annen versenskrig[rediger | rediger kilde]

Pavlitsjenko var blant de aller første som meldte seg som frivillige soldater ved rekrutteringskontoret, hvor hun valgte å bli med i infanteriet og deretter kom hun inn i Den røde armé.[trenger referanse]

Pavlitsjenko hadde muligheten til å bli sykepleier, men hun nektet fordi hun ville bli i hæren og kjempe for sitt land med våpen.[trenger referanse] I det sovjetiske militæret ble hun en av cirka 2000 kvinner som ble satt inn som snikskyttere, hvorav rundt 500 overlevde krigen.[trenger referanse] Hun kjempet i omtrent to og en halv måned nær byen Odessa, hvor hun hadde 187 bekreftede drepte.[trenger referanse] Da tyskerne fikk kontroll over Odessa ble hennes enhet trukket ut og sendt til SevastopolKrimhalvøya, hvor hun kjempet sammenhengende i mer enn åtte måneder. I mai 1942 ble løytnant Pavlitsjenko tilregnet drapene på 257 tyske soldater.[trenger referanse] Hennes totale antall drepte under den andre verdenskrig kom på over 300, hvorav 36 fiendtlige snikskyttere.[trenger referanse]

Frimerke fra 1943

I juni 1942 ble Pavlitsjenko såret av bombekasterild. På grunn av sin voksende berømmelse ble hun tatt ut av kamp og sendt til rehabilitering. Hun ble deretter sendt til Canada og USA for et PR-besøk, og ble den første sovjetiske borger til å bli mottatt av en amerikansk president da Franklin Roosevelt ønsket henne velkommen i Det hvite hus. Senere ble Pavlitsjenko invitert av Eleanor Roosevelt til en rundreise rundt hele USA der hun skulle fortelle om sine erfaringer.

Etter å ha oppnådd graden major, kom Ljudmila Pavlitsjenko aldri tilbake i direkte kamp mot tyskerne, men i stedet ble hun satt inn som instruktør. Hun trente opp sovjetiske snikskyttere frem til krigens slutt. I 1943 ble hun tildelt Den gyldne stjerne for ordenen Helt av Sovjetunionen, og hun fikk sitt portrett på et sovjetisk frimerke.

Etter krigen ble hun ferdig med sin utdannelse ved universitetet i Kiev og begynte på sin karriere som historiker. Fra 1945 til 1953 var hun ansatt som vitenskapelig assistent av den sovjetiske marinen. Hun var senere aktiv i den sovjetiske komité for krigsveteraner.

Pavlitsjenko døde den 10. oktober 1974 i en alder av 58 år. Hun ble gravlagt i Moskva.

To jubileumsmynter og flere frimerker ble senere utgitt i Sovjetunionen med Pavlitsjenkos portrett.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Henry Sakaida: Heroines of the Soviet Union 1941–1945. Osprey Publishers ISBN 978-1-84176-598-3
  • Герои Советского Союза: Краткий биографический словарь. Том 2, Воениздат, Москва 1988
  • Jan Boger: Jäger und Gejagte. Motorbuch Verlag ISBN 3-87943-373-9