Tanja Baramzina
| Tanja Baramzina | |||
|---|---|---|---|
| Født | 19. des. 1919[1] Glazov | ||
| Død | 5. juli 1944[1] (24 år) Smaliavičy | ||
| Beskjeftigelse | Skarpskytter, telefonist |
||
| Utdannet ved | Det statlige pedagogiske universitet i Perm (1940–), Den sentrale skarpskytterskolen for kvinner (1943–1944) |
||
| Nasjonalitet | Sovjetunionen |
||
| Gravlagt | Smaliavičy District |
||
| Medlem av | Komsomol, OSOAVIAKhIM, russisk Røde Kors |
||
| Utmerkelser | Leninordenen (1945) Helt av Sovjetunionen (1945) | ||
Tatjana Nikolajevna Baramzina (russisk: Татьяна Николаевна Барамзина; født 19. desember 1919 i Glazov i Udmurtia i Sovjetunionen, død 5. juli 1944 i Smaljavitsij) var en sovjetisk skarpskytter under den andre verdenskrigen. Hun ble etter sin død tildelt medaljen Zolotaja Zvesda, og hun oppnådde status som Helt av Sovjetunionen.
Skarpskytter[rediger | rediger kilde]
Hun ble uteksaminert fra statens pedagogiske institutt og underviste i en barnehage i en landsby i Kachkashur. I 1940 begynte hun på universitetet i Perm, og da Tyskland invaderte Sovjetunionen, deltok hun i sykepleiekurs om kvelden, mens hun fikk trening for å bli skarpskytter. I juni 1943 ble hun sendt til den sentrale skarpskytterskolen for kvinner i Podolsk utenfor Moskva og, etter endt eksamen i april 1944, ble hun sendt til den tredje hviterussiske front. I løpet av sine første tre måneder i felten, hadde hun drept minst 16 fiendtlige soldater.
Den 5. juli 1944 fulgte Baramzina med sin fallskjermbataljon inn bak fiendens linjer for å delta i en større operasjon der et veikryss i nærheten av landsbyen Pekalin i Smaljavichih i Hviterussland skulle tas i håp om å blokkere de tyske styrkenes retrett. Bataljonen hennes støtte på en gruppe tyske soldater før de nådde målet sitt, og harde kamper brøt ut og bataljonen led store tap. Etter å ha drept ca. 20 tyske soldater ble Baramzina satt til å ta seg av de sårede på grunn av sin medisinske utdannelse.
Grøften som ble brukt av de sårede sovjetiske soldatene ble tatt av tyske styrker, og etter å ha blitt såret av artilleriild, ble hun tatt til fange og utsatt for tortur i et forsøk på å få henne til å røpe informasjon om hvor andre sovjetiske styrkene befant seg. Etter at øynene hennes var stukket ut ble Baramzina senere skutt på kloss hold med en antitankrifle.
I tillegg til et monument i den lokale Gaslov-parken, ble Proletarskaya-gaten, der hun ble født og hadde vokst opp, omdøpt til hennes ære. Gater i Minsk og Izhevsk og utenfor skarpskytterskolen i Podolsk ble også oppkalt til minne om henne. Et diorama på et museum for den store hviterussiske fedrelandskrigen skildrer hennes siste kamp mot tyskerne.
