Tanja Baramzina

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Tanja Baramzina
Tatyana Baramzina.jpg
Født19. desember 1919
Glazov
Død5. juli 1944 (24 år)
Smalyavichy
Gravlagt Smalyavichy District
Utdannet ved Det statlige pedagogiske universitet i Perm (1940–), Den sentrale skarpskytterskolen for kvinner (19431944)
Beskjeftigelse Skarpskytter, telefonist
Nasjonalitet Sovjetunionen
Medlem av Komsomol, OSOAVIAKhIM, russisk Røde Kors
Utmerkelser Leninordenen (1945), Helt av Sovjetunionen (1945)

Tatjana Nikolajevna Baramzina (russisk: Татьяна Николаевна Барамзина; født 19. desember 1919 i Glazov i Udmurtia i Sovjetunionen, død 5. juli 1944 i Smaljavitsij) var en sovjetisk skarpskytter under den andre verdenskrigen. Hun ble etter sin død tildelt medaljen Zolotaja Zvesda, og hun oppnådde status som Helt av Sovjetunionen.

Skarpskytter[rediger | rediger kilde]

Hun ble uteksaminert fra statens pedagogiske institutt og underviste i ved en barnehage i en landsby i Kachkashur. I 1940 begynte hun på universitetet i Perm, og da Tyskland invaderte Sovjetunionen, deltok hun i sykepleiekurs om kvelden, mens hun fikk trening for å bli skarpskytter. I juni 1943 ble hun sendt til den sentrale skarpskytterskolen for kvinner i Podolsk utenfor Moskva og, etter endt eksamen i april 1944, ble hun sendt til den tredje hviterussiske front. I løpet av sine første tre måneder i felten, hadde hun drept minst 16 fiendtlige soldater.

Den 5. juli 1944 fulgte Baramzina med sin fallskjermbataljon inn bak fiendens linjer for å delta i en større operasjon der et veikryss i nærheten av landsbyen Pekalin i Smaljavichih i Hviterussland skulle tas i håp om å blokkere de tyske styrkenes retrett. Bataljonen hennes støtte på en gruppe tyske soldater før de nådde målet sitt, og harde kamper brøt ut og bataljonen led store tap. Etter å ha drept ca. 20 tyske soldater ble Baramzina satt til å ta seg av de sårede på grunn av sin medisinske utdannelse.

Grøften som ble brukt av de sårede sovjetiske soldatene ble tatt av tyske styrker, og etter å ha blitt såret av artilleriild, ble hun tatt til fange og utsatt for tortur i et forsøk på å få henne til å røpe informasjon om hvor andre sovjetiske styrker befant seg. Etter at øynene hennes var stukket ut ble Baramzina senere skutt på kloss med en antitankrifle.

I tillegg til et monument i den lokale Gaslov-parken, ble Proletarskaya-gaten, der hun ble født og hadde vokst opp, omdøpt til hennes ære. Gater i Minsk og Izhevsk og utenfor skarpskytterskolen i Podolsk ble også oppkalt til minne om henne. Et diorama på et museum for den store hviterussiske fedrelandskrigen skildrer hennes siste kamp mot tyskerne.