Lilloseter

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Koordinater: 59°59′52,4″N 010°51′46,9″Ø

Lilloseter turisthytte og serveringssted i Lillomarka i Oslo.
Lilloseter ca. 2002

Lilloseter er en turisthytte og serveringssted i Lillomarka i Oslo. Selve hytta ligger på en høyde mellom Aurevann og Langevann. Lilloseter et populært utfartssted for beboerne i Groruddalen, og ligger bare fire og en halv kilometer fra parkeringsplassen til Steinbruvann ved Grorud, og fem fra Ammerud. Stua er også tilgjengelig fra Nittedal. Det har vært servering på Lilloseter siden rundt 1918, i dag eies stua av Oslo kommune. Lilloseter har idag 120 sitteplasser. I Aftenpostens guide til markastuer i september 2009 fikk Lilloseter terningkast 6.[1]

Navnets opprinnelse[rediger | rediger kilde]

Lilloseter var opprinnelig en husmannsplass rett nord for der serveringsstedet ligger i dag, man kan fremdeles se låven der husmannsplassen lå. Navnet kom naturlig i 1788 da Lillo gård i Aker kjøpte huset og skogen rundt av gården Kjul i Nittedal.

Historie[rediger | rediger kilde]

I 1918 kjøpte Theodor Kristoffersen Lilloseter og begynte å servere turister i den gamle stua på Lilloseter, denne stua er nå revet. Kristoffersen er så vidt man vet den første som drev med servering her.

Oslo Gullsmedarbeideres Forening kjøpte huset og 108 mål skog på Lilloseter i 1925. De bygde en stor sportsstue, tre hytter og en driftsbygning på Lilloseter. Under Foreningens eie ble det drevet servering og overnattingsvirksomhet i større skala. Medlemmene av Oslo Gullsmedarbeideres Forening var også flittige brukere av tilbudet, og hadde ti reserverte sengeplasser.

I 1950 overtok Oslo kommune driften av Lilloseter. Noen år etter dette drev Turistforeningen stua. Nå er det Bymiljøetaten som har ansvar for drift og forvaltning av de kommunale sportsstuene. Bestyrerne Bjørn og Gudbjørg Rode kom til Lilloseter i 1968 og drev stua på vegne av kommunen i 40 år. Fra 1. november 2008 overtok Mette og Torgeir Soot som bestyrere.

Referanser[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]