Hopp til innhold

Skred

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Leirras»)
Trafikkskilt som varsler om skredfare.

Skred (av norr. skrið, beslektet med skride), også kalt lavine, er når stein, jord eller snø beveger seg eller sklir ned en fjell- eller dalside. I dagligtale og i media blir gjerne ordet ras brukt, men den korrekte fagterminologien er skred. Skred av stein og jord er en naturlig geologisk prosess som er med på å bryte ned fjell og løsmasser. Over tid kan langsomme bevegelser i berggrunnen gi ustabile fjellparti som raser ut. En stor lavine kan bevege seg flere kilometer og forårsake store ødeleggelser.

Dersom skredmassene treffer innsjø eller jord, kan det dannes flodbølger som er mange titalls meter høye. Jordskred kan utløses i perioder med mye nedbør, når morenejord og stein i bratte skråninger løsner. Skred i fjordene kan true undersjøiske installasjoner som kabler og rørledninger. Store områder på Østlandet og i Trøndelag er dekket av leire, og havsaltet som er med på å binde leirene sammen blir vasket ut over tid. Dette kan føre til dannelse av kvikkleire som er meget ustabil og lett kan føre til katastrofale skred. Geologisk kunnskap om løsmasser, grunnvann og fjell er derfor helt nødvendig for å kunne vurdere skredfare.

Skred forbindes ofte med store ulykker og katastrofer som fører til store tap av menneskeliv og materielle ødeleggelser. Katastrofehendelser som snøskred i Vassdalen og i Odda, fjellskred og flodbølger i Loen og Tafjord og kvikkleireskred i Rissa og Verdal har satt sterke spor i historien. I løpet av de siste 150 årene har omtrent 2000 mennesker mistet livet i skredulykker i Norge. Statistisk kan vi forvente 2–3 store fjellskred, 2–3 store leirskred og 3–4 store snøskred i løpet av de neste 100 årene.

Hurtige skred

[rediger | rediger kilde]
Et snøskred.
Ødeleggelser etter et jordskred.

Snøskred

[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Snøskred

Utflytning av større masse snø, som regel ved overheng eller helninger på 30–50 grader. Snøskred kan deles inn i flakskred og løssnøskred.

Flakskred dannes ofte i snø som har blitt deponert eller flyttet av vind. Slike skred er som regel en blokk av tettpakket snø skåret ut fra sine omgivelser ved et brudd langs skredets overkant. Plater kan variere i tykkelse fra noen få centimeter til tre meter. Flakene som dannes når skredet løsner, brytes etter hvert opp i mindre og mindre stykker. Flakskredene kan omfatte store snømengder, og det er særlig denne typen skred som fører til ulykker.[2] De står for rundt 90 % av skredrelaterte dødsfall.

De største snøskredene danner turbulente suspensjonsstrømninger, og er også kjent som puddersnøskred eller blandede snøskred. Disse består av en pulversky som ligger over et tett skred. De kan dannes fra en hvilken som helst type snø og har ikke ett fast utløsningsmønster, men vanligvis forekommer de ved tørr nysnø.

Løssnøskred kan overstige hastigheter på 300 km/t og føre med seg masser på over 10 millioner tonn. Skredet kan bevege seg lange avstander langs flate dalbunner og selv oppoverbakke over kortere avstander.

Sørpeskred

[rediger | rediger kilde]

Sørpeskred inneholder vannmettet snø og går ofte i terreng med helning på 5–25°. De utløses gjerne ved snødybde på minst 0,5 %m. De er ofte forbundet med klimatiske skredsykluser på slutten av vintersesongen eller om våren, når det er betydelig oppvarming på dagtid, men kan også forekomme om vinteren i perioder med sterk varme eller mye regn.[1]

Jordskred

[rediger | rediger kilde]

Også kalt debris flow eller leirskred.

Jordskred består av masser av stein, grus, sand,silt, leire med varierende innhold av vann som er i bevegelse. Kvikkleireskred er også jordskred, men bør behandles som egen skredtype fordi massene opptrer på en annen måte enn andre jordskredtyper.

Jordskred opptrer der hvor bekker og elver graver i foten av løsmasseskråninger. Også kraftig nedbør på et kort periode, i den situasjonen er løsmasser overmettet med vann og kan komme i bevegelse. Ved raskt snøsmelting kan være festeplanen mellom grunnfjell, som løsmasser ligger på, bli vasket bort. Det danner et glideplan og sannsynlighet for jordskred øker betraktelig. Jordskred kan bli utløst i skråninger med gradient over 27-30 grader. Men hvis områder ikke er dekket med skog, blir skredsvinkel mot 25 grader. Disse jordskred blir ofte kalt for overflateskred, vannmettetde løsmasser sklir oppå grunnfjell eller gruntliggende telelag.

Skader etter leirskredet i Surte, Sverige, 1950.

Jordskred opptrer for det meste i dalsider med løsmasser i form av morene eller forvitringsjord.

Jordskjelv kan utløse jordskred.

Grovmassestrøm er en type av jordskred med store mengder av steinblokker og grus.

Flomskred er en type av jordskred der vanninnholdet er over 50%. Hendelser som dambrudd, vulkanutbrudd, storflom osv. kan være årsak til flomskred.

Leirskred

[rediger | rediger kilde]

Kvikkleire er en spesiell type leire som forekommer i Norge, Sverige, Finland, Russland, Canada og Alaska under marin grense. Dette er leire som er avsatt med en intern gitterstruktur i et marint miljø, deretter har salt blitt vasket ut av ferskt grunnvann etter at landområdene hevet seg etter siste istid. Når saltet som sørger for elektrostatiske bindinger mellom leirepartiklene er vasket bort, regnes leiren som kvikk.[2] I Norge er store områder på Østlandet og i Trøndelag dekket av leire. Havsaltet som er med på å binde leiren sammen, blir vasket ut over tid. Dette kan føre til dannelse av kvikkleire som er ustabil og som kan føre til katastrofale skred.

Dersom kvikkleire utsettes for belastning eller omrøring som følge av naturlig eller menneskelig påvirkning, kan gitterstrukturen i leirmassene kollapse og bli en flytende suppe i sitt eget porevann. Kvikkleireskred kan raskt forplante seg bakover over store arealer, og skredmaterialet kan flyte over betydelige distanser.[3]

Svensk statistikk over kvikkleireskred viser økt hyppighet av skred i perioder når grunnvannsnivået stiger, men ingen økt hyppighet i regnværsperioder.[4] Norges Geotekniske Institutt rådgir kommuner og grunneiere om fare for kvikkleireskred, og har utført risikokartlegging av kvikkleireområder i Norge på oppdrag for Norges vassdrags- og energidirektorat.[5] International Centre for Geohazards utfører forskning på blant annet kvikkleireskred og forebygging av løsmasseskred av alle slag.[6]

Steinskred

[rediger | rediger kilde]
Sikringstiltak mot steinsprang ved Aurland i Sogn og Fjordane.

Avhengig av to forhold (totalt volum steinmasse og blokkstørrelse) kan skred av steinmasse navngis etter en gitt skala, fra Steinsprang til Meget store fjellskred.[7]

  • Steinsprang dreier seg om få kubikkmeter masse totalt, og blokkstørrelse innenfor hva som kan håndteres manuelt.
  • Steinskred er større volumer, og større blokkstørrelse, selv om definisjonene er uklare tenker vi inntil 20 000 m³ masse.
  • Stort steinskred inntil 100.000 m³ masse.

Fjellskred

[rediger | rediger kilde]
Spor etter ferskt lite fjellskred av lys stein i Nærøydalen, 2009
Bødalen i Loen med synlige spor i Ramnefjellet etter fjellskredene i 1905 (61 omkomne) og 1936 (74 omkomne)

Fjellskred er større enn steinsprang og steinskred, deler av fjell raser ut. Deler av en vertikal fjellside kan løsne som et resultat av forvitring, blokker på mange tonn reiser nedover fjellsiden. Kan dermed defineres som utglidning av berggrunn langs sprekker og spalter. Selv om det er en del av det faste fjellet som løsner, kan det også rive med seg ur og løsmasse nedenfor slik at det blir en del av skredet. Dette skjedde f.eks. ved Tafjord-ulykka og Rasulykken i Loen i 1905. Tafjord-ulykka er også eksempel på et skred som gikk i ubebodd område, men skapte store skader ved den flodbølgen som skredet utløste. Myndighetene overvåker nå på 2010-tallet et parti på flere millioner m3 som kan rase ut ved fjellet Mannen i Romsdal og havne i dalbunnen.

  • Små fjellskred inntil 200.000 m³ masse.
  • Middels fjellskred inntil 1 million m³ (f.eks. Rasulykken i Loen i 1936)
  • Store fjellskred inntil 5 millioner m³ (f.eks. Tafjord-ulykka).
  • Meget store fjellskred er skredmasse over 5 millioner m³ (utglidning av Åkerneset kan bli så stort).

Styrtskred

[rediger | rediger kilde]
Styrtskredet som skjedde i den canadiske byen Frank i 1903. Der bergmassene har strømmet ca. 3 km bortover og noe i litt oppoverbakke.
Styrtskredet kalt «Blackhawk slide» i delstaten California. Der styrtskredet nådde en distanse på ca. 7,5 km.

Styrtskred er en sjelden type av skred, som når mye lengre enn det fallhøyden på steinmassene tilsier. Skredet «renner» utover, nesten som det skulle ha vært masse med mye vann, men det er gjerne svært lite eller ikke noe vann tilstede i skredmassene. Disse styrtskredmassene har gjerne så stor fart, at dem kan «renne» et lite stykke i oppoverbakke også. Styrtskred kan være svært ødeleggende.[trenger referanse] Ron Shreve som beskrev styrtskredet «Blackhawk slide» i 1959, kom med hypotesen at skredmassene sklir oppå en luftpute, fanget under selve skredet. Men en har senere funnet styrtskred som dette på Mars og andre steder, som delvis avkrefter denne hypotesen.

Mindre hurtige skred

[rediger | rediger kilde]

Massestrøm

[rediger | rediger kilde]

Ved høyt vanninnhold i en masse bestående av leir, silt og grovere materiale. Kan særlig oppstå ved plutselig nedbør i tørre strøk.

Langsomme skred

[rediger | rediger kilde]

Fjellsig

[rediger | rediger kilde]

Større blokker siger ut fra fjellsiden.

Jordsig

[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Solifluksjon

Denne formen for saktegående skred kommer av frysning og tining av jord. Jorden utvider seg ved frysning og vil bevege seg nedover når det tiner.

Slump / utglidningsstrukturer

[rediger | rediger kilde]

Ved innsynking/nedsynkning av en skråning vil regolitt løsne og danne en ansamling lengre nede i skråningen.

Marine skred

[rediger | rediger kilde]

Vi har færre typer skred under vann, og utfallet blir også noe forskjellig. Forskjellen består blant annet i at de undersjøiske skredene er mye større og har en betydelig større utløpsdistanse enn skred på land.

Geologer skiller undervannsskred inn i tre forskjellige typer, ut ifra om massen holder seg sammen eller deler seg.

Marine utglidningsstrukturer

[rediger | rediger kilde]

Blokker av sammenhengende masse sklir langs havbunnen og havner der helningsvinkelen blir liten nok til at blokkene stanser.

Marine debrisstrømmer

[rediger | rediger kilde]

Masse i bevegelse deler seg og danner en ny masse av uløselige partikler, som så samler seg i et debrisfelt.

Turbiditetsstrømmer

[rediger | rediger kilde]

Sedimenter sprer seg og danner turbulent sky som raser nedover havbunnen. Sedimentene blir så avsatt etter kornstørrelsen ved suspensjon. Disse type ras kan bevege seg over enorme distanser siden den ikke opplever noe friksjon mot underlaget.

Faktorer for skredbevegelse

[rediger | rediger kilde]
  • Gravitasjon; tyngdekraft
  • Klima; forandringer kan forårsake f.eks forvitring ved frostsprengning. Andre eksempler vil være vind (kan utløse snøskred), større nedbørsperioder og tørre perioder som også kan skape forvitring.
  • Helningsvinkel på skråning; sjelden stabilt over 30-35 grader.
  • Vegetasjon; røtter er med på å holde jordemasser på plass.
  • Vannmetning; for stor skaper ustabilitet.
  • Undergraving av skråninger; elver og bølger kan føre til at nederste deler av en skråning/klippe blir erodert bort (abrasjon). Øverste delen vil etterhvert blir for tung til å holdes oppe.
  • Strukturer i berggrunnen
  • Seismisk aktivitet; jordskjelv.
  • Menneskelig aktivitet; virksomhet som gravning, masseforflytninger, sprengning.

Historiske skred

[rediger | rediger kilde]
Se også Naturkatastrofe

Se også

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ https://publikasjoner.nve.no/rapport/2014/rapport2014_44.pdf
  2. ^ Retningslinjer nr. 2/2011 "Flaum- og skredfare i arealplanar" Arkivert 1. februar 2012 hos Wayback Machine.- NVE
  3. ^ NVE Arkivert 1. februar 2012 hos Wayback Machine.
  4. ^ «SGI». Arkivert fra originalen 21. august 2010. Besøkt 5. mars 2012. 
  5. ^ Jord og fjellskred Arkivert 11. juni 2011 hos Wayback Machine. – NGI
  6. ^ ICG Arkivert 2. mars 2008 hos Wayback Machine.
  7. ^ Fjellskred i Norge (Kap 2.2 – side 9)

Litteratur

[rediger | rediger kilde]
  • Norges Geotekniske Institutt SKRED Skredfare og sikringstiltak - praktiske erfaringer og teoretiske prinsipper, 2014 ISBN 9788215023915

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Skred&oldid=24506625»